God St. Nikolas dag!

Skrevet av Sara Langvik Berge og Håvard Hegdal

Opprinnelig publisert i NIKU-arkeologenes julekalender på arkeologibloggen.niku.no

Den 6. desember er festdagen til den hellige St. Nikolas av Myra, en helgen som ved flere tilfeller har dukket opp ved Follobaneprosjektet – i form av en hittil ukjent gjenstandskategori. I 2016 ble det funnet til sammen fire blymerker som alle er preget med en bispestav, tre kuler og to rosetter. Bispestaven og kulene er attributtene til St. Nikolas, helgenen som senere har blitt til Sinterclaas, Santa Claus og vår egen Julenisse. Et femte merke dukket nettopp opp under de pågående utgravningene i Bispegata.

Tre av de fem blymerkene som har blitt funnet ved Follobaneprosjektet. Foto: Sara Langvik Berge, NIKU

St. Nikolas ble født ca. 280 e.Kr.. Han var biskop i Myra i Lykia i dagens Tyrkia, og er ansett som en av de viktigste helgenene i både den katolske og den ortodokse kirken. Han er ofte forbundet med gavmildhet: I følge Legenda Aurea, en middelaldersk samling helgenlegender, skal St. Nikolas en gang ha reddet tre jenter fra prostitusjon ved å kaste poser med gullklumper inn gjennom vinduet nattestid, slik at faren kunne ha råd til å gifte dem bort[1].

I den ene versjonen skal han ha kastet den ene posen ned gjennom pipa, hvor den havnet oppi strømpen til en av jentene som hang til tørk ved peisen. Det er disse tre gullmyntene, pengepungene eller gullklumpene som er kulene som sees inne i bispestaven på merkene våre. Gullklumpene ble imidlertid noen ganger oppfattet som appelsiner. Dette førte igjen – blant annet i Nederland – til en noe kreativ forestilling om at St. Nikolas egentlig hørte hjemme i Spania, og kom nordover med frukt om vinteren. Og St. Nikolas’ dag har vært en festdag med ulike tradisjoner over store deler av Europa, ofte forbundet med utdeling av små gaver og godsaker.

St. Nikolas av Myra. Foto hentet fra: http://www.orthodoxjackson.com/p/st-nicholas.html

Pilegrimsmerker

Men merkene våre er et mysterium. Vi har foreløpig ikke funnet noen paralleller til dem: De er alle preget med samme stempel; baksiden er glatt uten tegn til festeanordning. De har heller ingen hull som gjør det mulig å sy dem fast på klær.

Siden de viser attributtene til en katolsk helgen, er nærliggende å tro at de kan representere pilegrimsmerker. Det er imidlertid uvanlig å finne så mange av det samme pilegrimsmerket på samme sted, med mindre man slumper til å grave midt i et produksjonssted for slike. Vi har heller ikke klart lete oss frem til pilegrimsmerker som ligner disse.

Vareplomber

En annen tolkning er at de kan være vareplomber.  Flere av dem er funnet i samme bygning, og de kan i teorien ha fungert som plomber for varer som enten ble lagret eller solgt der. Slike blyplomber er imidlertid oftest satt sammen av to halvdeler, med en låsmekanisme på baksiden. Ingen av merkene våre har spor av låsmekanisme. Den ene av merkene har riktignok et ødelagt parti langs kanten, slik det ville ha sett ut om resten av plomben var borte. Denne skaden kan imidlertid være tilfeldig.

Boy bishop-polletter

Kulten rundt St. Nikolas assosieres med den såkalte «boy bishop»-tradisjonen i England på 14- og 1500-tallet, hvor en gutt ble valgt ut og kledd opp som en helgen for å utføre kirkelige plikter i forbindelse med St. Nikolas dag (6.desember) og Hellig Innocents dag (28. desember). Guttebiskopen fikk verdifulle, symbolske blypolletter som han kunne distribuere til fattige barn, som i sin tur kunne løse disse pollettene inn i søtsaker og almisser. Pollettene var preget som mynter, med langkors og de samme tre kulene som på våre merker. Denne tradisjonen virker imidlertid å være begrenset til noen få byer og tettsteder øst i England, og våre merker er betydelig eldre enn perioden den kjennes fra.

Bisp Nikolas, bispeborgen og baglerne

Kanskje har merkene sammenheng med Nikolas Arnesson, som var biskop i Oslo fra 1190 til 1225? Det var bisp Nikolas som tidlig på 1200-tallet begynte byggingen av den befestede bispeborgen vi nå undersøker restene av. Han var en sentral figur i den langvarige norske borgerkrigen, og samlet i 1196 grupperingen baglerne. Navnet baglere kom fra det norrøne ordet bagall, som betyr bispestav. Under ledelse av Nikolas skapte baglerne store vanskeligheter for kong Sverre og birkebeinerne, men ble likevel beseiret i siste del av borgerkrigen.

Bisp Nikolas Arnesson. Illustrasjon fra boka «Dronning Ingerid og bisp Nikolas», av Berit Gjerland, Frode Hervik og Yngve Nedrebø.

Kan det være tilfeldig at attributtene til en katolsk helgen opptrer på samme tid og sted som en biskop med samme navn? At bisp Nikolas Arnesson assosieres så sterkt med en bispestav gjennom sitt politiske engasjement forsterker følelsen enda litt mer. Av mangel på et bedre ord har vi kalt denne nye gjenstandskategorien for «baglermerker».I 1217 overga Nikolas Arnasson seg til Håkon Håkonsson, som fremdeles hadde mange års stridigheter framfor seg før han kunne sitte trygt på kongetronen. I kapittel 48 av Håkon Håkonssons saga heter det at:

«Neste morgen dro [bisp Nikolas] i prosesjon ut mot kongen og tok mot ham med all heder. Deretter ble det sendt brev til Arnbjørn Jonsson og alle baglerne. De kom da til Oslo og gikk kong Håkon og [jarl Skule] til hånde og ga opp det navn, som deres flokk hittil hadde vært kalt med.»

Forbindelsen mellom bisp Nikolas’ ruvende skikkelse og disse små blymerkene er ennå lite annet enn spekulasjon, men tanken er vanskelig å slå fra seg. Ble de delt ut som «medlemsmerker» til baglerne? Som hederstegn fra biskopen? Hva symboliserer i så fall de to rosettene på hver sin side av bispestaven? Og hvorfor i all verden er det så mange av dem i samme område av middelalderbyen Oslo? Ble de kastet i hopetall da baglerne lot seg oppløse, slik tallerkener med svastika-dekor ble kastet i 1945? Som alltid ønsker vi i NIKU gjerne gode ideer og innspill fra alle der ute. Vi rydder gjerne plass i bloggen til den som måtte kunne løse denne gåten. Men inntil da kan vi i det minste kle oss ut som biskoper og tigge godter, eller legge gulrøtter og halm i skoene for å få gaver, eller kaste stearinlys inn i dørene til folk og fortelle gåter. Og sende en varm tanke til den gavmilde biskopen av Myra. God St. Nikolas’ dag!

 

Videre lesning:

Gjerland, Berit m.fl, 2006: Dronning Ingerid og bisp Nikolas. Selja forlag.

Håkon Håkonssons saga

https://no.wikipedia.org/wiki/Nikolas_av_Myra

https://en.wikipedia.org/wiki/Saint_Nicholas

https://no.wikipedia.org/wiki/Julestr%C3%B8mpe

https://no.wikipedia.org/wiki/Borgerkrigstiden

http://www.caitlingreen.org/2015/01/st-nicholas-or-boy-bishop-tokens-in....

http://www.stnicholascenter.org/pages/medieval-tokens/

 

[1] Den kritiske leser kan kanskje tenke seg alternative forklaringer til hvorfor en biskop deler ut penger til prostituerte i nattens mulm og mørke, men den slags spekulasjoner skal vi ikke gå inn på her. Det er jo snart jul!

Powered by Labrador CMS