Skrevet av Nina Kjølsen Jernæs

Kulturrådets museumsprogram har i flere programperioder fokusert på museenes samfunnsrolle og ønsket om at institusjonene skal være dagsaktuelle står sterkt. Å være aktuelle og inviterende gir utslag i det å involvere og la folk ta del i å skape kontekster og nye meninger om en museumsgjenstand eller en samling.

Som en del av samme utvikling mener mange at «ekspertene» ikke lenger oppfattes som de eneste som burde være involvert i å identifisere og kvantifisere verdien av kulturminner. Også på dette plan er det behov for å involvere og skape rom for ytringer fra interessenter. Hvordan får man dette til? Hva får forvaltningen igjen for dette? Og hva får publikum igjen for å involvere seg?

Har spurt publikum om kirkekunst

NIKU har gjennomført en studie som belyser muligheter og utfordringer ved demokratiseringsprosesser i forvaltningen. Målet har altså vært å få et innblikk i de iboende verdiene som en ekspert ikke besitter uten å henvende seg til dem som er brukere eller mottagere. Kirkegjengere i syv ulike kirker har uttalt seg om kirkekunst, og uttalelsene sees i sammenheng med ekspertens vurdering av samme kunstverk.

Ved å involvere for eksempel lokalsamfunnet blir det mulig å øke forståelsen av et kulturminne eller et kunstobjekt når det gjelder sosiokulturelle verdier. Ved å sette fokus på et kulturminne kan man skape et økende engasjement og en ny bevissthet. En gjenstands verdi kan bli mangefasettert og kompleks ved hjelp av ulike tolkninger, synspunkter, kontekster m.m. Det kan bli dagsaktuelt!

Men dette er ikke bare enkelt å gjennomføre. Rent faglig beveger man seg inn i nye fagområder og disipliner. Involvering omfatter ofte en samtale eller diskusjon, et intervju eller en skriftlig tilbakemelding i spørreskjema eller som fritekst. Dette skal igjen tolkes. Så skal det gjerne brukes til noe, hva får man ut av denne informasjonen? Og hvordan lagres (mulige sensitive) informasjonen over tid?

Et annet aspekt som er viktig å vurdere, er NÅR i prosessen interessenter skal involveres. Har man som interessent er reell påvirkningskraft eller er det kun institusjonen som får gevinst ut av et slikt prosjekt? Dette er spørsmål som dukker opp når man som museumsansatt, som forsker eller som konservator ønsker å tenke annerledes ved vurdering av en gjenstand eller en samlings verdier og ved å involvere interessenter.

Meninger om religiøse malerier i utvalgte norske kirker

I ti norske kirker henger maleriet kalt «Pasjonsviseren». Motivet er noe annerledes enn mye annen religiøs kunst og beskriver lidelseshistorien via en tegneserieaktig utforming i bilder med tekst. På 1700-tallet ble maleriene benyttet til bønn og kontemplasjon, og de hang både i private hjem og i kirkene.

Det er vanskelig å vite hva folk på 1700-tallet synes om disse maleriene. Et slikt svar må i så fall ses i sammenheng med datidens forhold til statsreligionen, samfunnsnormer og levekår, samt personlige preferanser. Til sammen blir det en kvalifisert antagelse. Mens dagens bruk av disse maleriene, hva kan man si om det? Registrerer kirkegjengere disse maleriene? Eller er de kun en del av et kirkerom som har stått uforandret i årtier? Eller vekker det følelser, tanker eller assosiasjoner?

Dette er spørsmål som er relevant å ha med når man skal se på malerienes samfunnsverdi. En ekspert kan mene moe om malerienes kvalitet, estetikk, representativitet osv, men det er ikke mulig å si noe om møtet mellom maleriet og dagens betraktere. Dette møtet blir annerledes i denne konteksten enn dersom maleriet hang på utstilling i et museum (som de også gjør). Da tillegges det samme maleriet andre verdier.

Kirkegjengere vurderte annerledes enn eksperten

NIKU har gjennomført en studie med kirkegjengere fra kirkene som har Pasjonsvisere i kirkerommet. Foreløpige resultater viser at kirkegjengere vurderer maleriene annerledes enn eksperten gjorde i forkant av tilstandsvurderingene som ble utført. Mens eksperten fokuserte på «harde fakta», som historisk verdi, representativitet og aldersverdi, trakk de involverte kirkegjengerne frem «myke fakta» som assosiasjoner, symbolske aspekter og estetikk.

Prosjektet belyser verdien som ligger i å involvere lokalsamfunnet tidlig i en beslutningsprosess om verdianalyse av maleriene. Tillegges maleriene de samme verdiene fra interessentenes side som fra eksperten (altså konservatoren)? Hva sier det oss når eksperten mener maleriene er viktige å bevare -på annet grunnlag enn dem som har et forhold til maleriene og opplever dem jevnlig over flere år?

Basert på litteratur som er skrevet om demokratiseringsprosesser og sosialverdi innen kulturminnevernet, beskrives noen hovedtrekk som er viktig å tenke på før en starter en slik demokratiseringsprosess. Prosjektet belyser også svakheter og utfordringer ved det å involvere, både hentet gjennom litteratur og resultater fra NIKUs studie.

Prosjektet pågår og avsluttes i 2018. Prosjektet er en del av NIKUs forvaltnings-SIS og er delvis finansiert av Norges forskningsråd.