Hva bringer et blågrønt kulturminnevern?

Skrevet av Herdis Hølleland (NIKU) & Elisabeth Niklasson (Stanford University)

Venstre er kjent for å ville gjøre den blå miljøpolitikken grønnere. Under lanseringen av ny regjeringsplattform lovet Trine Skei Grande også en ny, moderne kulturpolitikk. Midt mellom kultur og miljø ligger kulturminnevernet – hva salgs plass får det i en blågrønn regjering?
 

Det er naturlig at kulturminnevernet får en større plass: I Høyre og FrPs regjeringsplattformen fra 2013 ble ikke ordet «kulturminnevern» nevnt og ingen ny kulturminnemelding så dagens lys. Likevel: De siste fire åra har brakt omorganisering av kulturminnevernet. Riksantikvaren skal finne en ny rolle mens kulturminnevernet i de nye folkevalgte regionene skal få flere oppgaver. Endringene er resultat av overgripende reformer, særlig regionreformen og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, heller enn spesifikk kulturminnepolitikk.   
 

Ny tid for kulturminnevernet?

Finleser en statsbudsjettene fra de fire siste åra kan en imidlertid se anslag til en ny tid for kulturminnevernet: Samarbeidspartiene Venstre og KrF har satt tydelige spor i de fire siste statsbudsjettene. Hvert år har budsjettpostene til Kulturminner og kulturmiljøer økt etter forhandlingene. Anslagene følges opp i Jeløya-plattformen. Hva kan vi forvente?

Deler av kulturminnepolitikken som er ført de fire siste åra holdes stabil: Alle partiene er i større eller mindre grad opptatt av at det ikke skal koste privatpersoner å ta vare på nasjonens kulturminner. Det reflekteres i en fortsatt vekst i Kulturminnefondet hvis midler tildeles private eiere av verneverdige hus. De organisatoriske endringene i kulturminnevernet speiles i styrkingen av kulturminnevernet i fylker og kommuner. I tillegg ser vi sporene etter Venstres kulturminnesatsning: Fartøyvernet styrkes. Kanskje mest spennende: Det skal legges fram en ny kulturminnemelding. Hva bringer den?

Forvaltningslandskapet har endret seg

Siste kulturminnemelding kom med Stoltenberg II-regjeringen. Siden den tid har forvaltningslandskapet forandret seg mye. Det er sannsynlig at meldingen bringer ytterligere omorganiseringer. Mens arbeidsoppgaver på direktorats- og fylkes/regionsnivå alt er i endring, har det departementale landskapet vært stabilt spredt på flere departementer. For å fremheve noe av kompleksiteten: De kulturhistoriske museene og immateriell kulturarv ligger under Kulturdepartementet. Universitetsmuseene, som har ansvar for de arkeologiske samlingene og utfører arkeologiske utgravninger, ligger under Kunnskapsdepartementet. Riksantikvaren, Norsk institutt for kulturminneforskning og Kulturminnefondet sokner til Klima- og Miljødepartementet.

Regjeringsplattformen vitner om denne kompleksiteten; henvisninger til kulturarv og kulturminner under både kultur og miljø. Kulturminnevernet ligger foreløpig under miljø, men vil det fortsatt være slik om fire år? Høyre har tatt til orde for å samkjøre sektoren under et departement og FrP for at kulturminnevernet bør samles under samme departement som museene. I Venstres partiprogram ligger kulturminnevernet under kulturpolitikken. Venstre er også er tydeligst på at vil styrke kulturminnevernet og museene. Med visjoner for en ny, moderne kulturpolitikk og signaler om departementale endringer i sikte, vil det si at kulturdepartementet kanskje blir det samlende hjemmet for et blågrønt kulturminnevern?

Forsker på skandinaviske kulturbyråkrater

For oss som akkurat er i gang med et forskningsprosjekt om hvordan skandinaviske kulturarvbyråkrater balanserer politisk lojalitet og faglig autonomi er signalene fra regjeringsplattformen spennende. Fornyet politisk interesse, kan gi rom for å utfordre etablerte mønstre og praksiser – til glede og frustrasjon for dem det angår.

Det kan også bidra til at spenningen mellom fag og politikk øker og dermed gi rom for å utforske problemstillinger som: Hvordan håndterer fagbyråkrater at faglighet utfordres? Oppleves endringene forskjellig avhengig av hvor nært eller fjernt fra politisk ledelse en sitter? Hvilke strategier utvikles for å håndtere spenningen mellom fag og politikk? Disse og flere andre spørsmål skal vi gå i gang med å undersøke det neste året.

(Forsidefoto: Colourbox)