Skrevet av Herdis Hølleland, avdeling for kulturarv og samfunn, NIKU.

Oppladningen til årets Stortingsvalg er i full gang, og i løpet av de neste ukene skal partienes partiprogrammer vedtas. Partiprogrammene gir oss velgere viktig informasjon om hva partiene står for. Vi har gått gjennom partienes utkast for å finne ut hva de ulike partiene mener om kulturarv.

Alle partiene har referanser til kulturarv i sine programutkast. Det er flere likheter i hvordan partiene beskriver kulturarv som en del av e felleskap: Fremskrittspartiet snakker om «vår felles kulturarv», Rødt om «vår felles eiendom», Høyre om «norsk kulturarv», MDG om «kulturarven vår», Senterpartiet om «den felles kulturarven» (Senterpartiet), Venstre om «kulturminnene våre» og KrF om «vårt samfunns kulturarv».

Samtidig brukes kulturarv i mange forskjellige sammenhenger fra religion, verdier, språk, reiseliv, museer, kulturminnevern, mat, friluftsliv og urfolk omtales og dekker alt fra ting, opplevelser, dugnadsånd, frivillighet og offentlig forvaltning. I likheten og mangfoldet er det imidlertid noen overordnende tema som samler og skiller partiene.

Kulturarv og eierskap

Selv om programmene tar utgangspunkt i kulturarv som noe samlende som eies i felleskap viser programmene også at mye av bygningsarven er i privat eie. Det bidrar til at mye av kulturarvspolitikken handler om å presisere at staten skal bære eventuelle merkostnader forbundet med å eie kulturhistoriske bygninger og gjennomføre arkeologiske undersøkelser.

Det er nær tverrpolitisk enighet om at private eiere ikke skal belastes for å eie kulturhistoriske bygninger. Tiltakene for å sikre at enkeltpersoner ikke belastes varierer imidlertid: Høyre, Venstre Fremskrittspartiet, Senterpartiet, KrF trekker fram skatte- og avgiftslette som tiltak mens MDG, Venstre, KrF og Senterpartiet rent konkret trekker fram styrking av Kulturminnefondet. 

Kulturarv og forvaltningen

Kulturarvsforvaltningen er i dag spredd på flere typer organisasjoner og nivåer fra departementer, direktorat, museum (flere typer), fylker og kommuner. Det vil si kulturarvsforvaltningen er uoversiktlig og flere partier mener at noe bør gjøres: Arbeiderpartiet tar til ordet for en gjennomgang av sektoren mens Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre, Senterpartiet, og MDG argumenterer for at sektoren skal samles under et (kultur)departement.

Videre vektlegger Fremskrittspartiet, Venstre og MDG at kulturarvsforvaltning og frivillige organisasjoner bør arbeide sammen. Fremskrittspartiet argumenterer også for at kulturminnesaker skal «underlegges politisk behandling» og skiller seg fra de andre partiene som i større grad vektlegger utvikling av faglig forvaltning.

Kulturarv og næringer

Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet fremhever at kulturarv kan brukes som trekkplaster i reiselivsnæringen. Arbeiderpartiet påpeker at kulturarv kan gi opplevelser i verdensklasse mens Venstre trekker fram turistenes egen etterspørsel etter unike opplevelser i form av kulturarv. For MDG og Senterpartiet er det snarere kortreist mat og drikke som kobles tettest med kulturarvens potensial for næringsutvikling.

Kulturarv og religion

En av de tydeligste skillelinjene mellom partiene handler om kulturarv og religion: Fremskrittspartiet, KrF og Senterpartiet relaterer kulturarv direkte til kristendom. De andre partiene har ingen slik direkte kobling mellom en religion og kulturarv.

Kort oppsummert

Selv om det er forskjeller mellom partiene er kulturarvsfeltet preget av få skillelinjer: Alle partier fremhever vern og bevaring gjennom bruk som utgangspunkt og flere peker på et behov for å samkjøre forvaltningen av kulturarvsfeltet. Akkurat hvordan det siste skal gjøres er imidlertid et åpent spørsmål og vil bli spennende å følge i neste Stortingsperiode.