Skrevet av Josephine Munch Rasmussen, arkeolog i NIKU og Henny Irene Bech, politioverbetjent ved Politihøgskolen

Årlig forsvinner mange av de fredete kulturminnene i Norge. Noen undersøkes gjennom utgraving og fjernes som følge av at det gis dispensasjon fra kulturminneloven, men en del kulturminner kommer også til skade, ødelegges eller fjernes ulovlig.
 

Forhistorisk åsted
Som annen miljøkriminalitet gjør kulturminnekriminalitet dessverre ofte uopprettelig skade og frarøver fellesskapet verdifulle ressurser.

Samtidig er saker som involverer kulturminner ofte krevende å etterforske, og etterforskning uten spesialkompetanse har en trendens til å gi et dårlig sluttresultat i denne type saker.

Forrige uke holdt Politihøgskolen feltøvelse i samarbeid med NIKU på en kulturminnelokalitet på Ekeberg. Øvelsen er en del av undervisningen på Miljø Modul 1 på Politihøgskolen (se fakta under).
 

Felles arbeidsmetoder
Arkeologer og politietterforskere har allerede en del til felles i måten en arbeider på.

Mens arkeologen undersøker kulturminnelokaliteter for å forstå hva som har foregått på stedet langt tilbake i forhistorien, så undersøker politietterforskeren åstedet både for å finne ut hva som har foregått og hvilke lovovertredelser det kan være snakk om, samt sikre ulike funn på stedet.

Dette kan bli sentrale bevis i en senere avgjørelse i straffesakssystemet. Arbeidet gjøres ofte i samråd med ulike fagmyndigheter for det enkelte kulturminnet. Studiet arrangeres for femte gang på rad, og kulturminnekomponenten har hver gang vært sentral i feltøvelsen i Oslo.
 

Krevende, men viktig samarbeid
Det å finne frem til gode samarbeid på tvers av faglige skillelinjer er ikke alltid like lett. Vår erfaring er like fullt at den tverrfaglige innretningen nettopp er den store styrken i øvelser som dette.

For å hindre at flere kulturminner enn nødvendig går tapt, er det viktig at brudd på kulturminneloven følges opp på en god måte. For å få til dette må vi dele på kunnskapen som trengs for å vurdere og dokumentere skader på utsatte kulturminner. 

På Miljø Modul 1 treffes studenter på tvers av politidistrikter, forvaltningsinstitusjoner og ulike kontrollorganer.  Dermed får de en unik mulighet til å bygge kompetanse og dele erfaringer som de tar med seg tilbake til sin egen arbeidshverdag.

Fakta:

Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1978-06-09-50)

Miljøkriminalitet omfatter kriminalitet som ofte deles inn i to hovedområder, det ytre og det indre miljø. Det ytre miljø  omfatter alle former for Naturkriminalitet, Forurensningskriminalitet og Kulturminnekriminalitet.  Det indre miljø er det området som i dag betegnes som Arbeidsmiljø- og Arbeidsmarkedskriminalitet.

Miljø modul 1 er første del av en utdanning innen bekjempelse av kulturminnekriminalitet ved Etter – og videreutdanningen ved Politihøgskolen i Oslo.  Studiet er tverrfaglig både hva gjelder deltakere og forelesere.

 Miljø modul 1 gir totalt 5 studiepoeng, som senere kan bygges på med spesialisering innen ulike former for miljøkriminalitet, se http://www.phs.no/studietilbud/etter--og-videreutdanning/utdanninger/etterforskning-og-kriminalteknikk/   

På studiet møter studentene gjesteforelesere fra NIKU, UIO, Regjeringsadvokaten og Økokrim. Politihøgskolens egne forelesere på emnet har etterforskningsbakgrunn fra Økokrim og Kripos.

Bloggpostforfatterne:

Henny Irene Bech er politioverbetjent ved Politihøgskolen, og har fagansvaret for alle Etter- og Videreutdanningene innen Miljøområdet ved seksjon for etterforskning på PHS.

Josephine Munch Rasmussen er arkeolog og forsker, og jobber som rådgiver i NIKU. I tillegg er hun ansatt på Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO, med ansvar for mastergradsemnet Heritage, material culture and conflict.