Skrevet av Herdis Hølleland, avdeling for kulturarv og samfunn, NIKU.

Kulturarv oppleves kanskje som noe som ikke angår deg der du haster avsted i vintermørket på vei til skole eller jobb. Men kanskje det er mer aktuelt enn du tror?

I løpet av de siste 30 åra har bruken av ordet kulturarv økt voldsomt – gjør du et enkelt søk på google for det engelske ordet for kulturarv, heritage, får du opp nærmere 500 000 000 resultater. Her finner du alt fra templer, klokker, mennesker i nasjonaldrakter, slektsgranskingsverktøy, byggefirmaer, garnnøster og til med doseter. 

Resultatene viser at kulturarvsbegrepet brukes på mange måter: Noen ganger brukes kulturarv som adjektiv for å beskrive at nye gjenstander som Nike fotballsko eller en Le Creuset gryte ser gamle ut. Andre ganger brukes det om historiske monumenter og verdensarvsteder som Taj Mahal, Stonehenge eller Bryggen.

Atter andre ganger står verken enkeltgjenstander eller steder i fokus, men mennesker som gjør noe – kanskje danser eller synger de eller beundrer fjordlandskap fra en båt. Bilder av Palmyra i Syria minner oss om at kulturarv er mål i krig.

Beveger vi oss hjemover startet 2017 med politisk debatt rundt Høyres forslag om å opprette en egen kulturkanon der også kulturarven inngår.

Kort oppsummert: Kulturarv er ikke nødvendigvis så fjernt fra hverdagen likevel.

En godt bevart hemmelighet

I over 30 år har forskere forsket på hva kulturarv er og bidrar med, og forskningen har etter hvert dannet grunnlaget for et eget internasjonalt studiefelt: kulturarvstudier eller heritage studies på engelsk.

Likevel er det et paradoks at en av kulturarvsfeltets tydeligste funn fortsatt er en ganske godt bevart hemmelighet i samfunnet generelt: Som google-resultatene viser handler kulturarv  i liten grad om fortiden som sådan, men snarere om vårt forhold til fortiden - et forhold som både preger og blir preget av hvorfor og hvordan vi bevarer, bruker, og endrer de materielle spor som bygninger og veier vi omgås i hverdagen eller hvordan og hvorfor vi er med på å videreføre og fornye tradisjoner.

Skal vi ta vare på kulturarv for framtidig generasjoner trenger vi ikke bare kunnskap om hvordan noe en gang var, men også om hvordan og hvorfor vi bruker kulturarven i dag. Å forvalte kulturarv krever derfor at vi tar i bruk ulike metoder som gir oss kunnskap om prosesser i både fortida og nåtida for å ta beslutninger for framtida – enten det er om Regjeringskvartalets framtid, bygging av ny Follobane eller fortetting i store og små byer i Norge.

Kulturarv griper med andre ord inn mange dagsaktuelle prosesser som vi i NIKU og avdeling for kulturarv og samfunn forsker på. Vårt mål for 2017 er derfor å presentere noen av de forskjellige metodene vi bruker når vi forsker på kulturarv – enten det er i Norge eller utlandet – i by eller bygd.

Så følg med videre her på kulturminnebloggen.