Av Herdis Hølleland, Joar Skrede og Sanne Holmgaard (NIKU)

Godt over ti år etter FNs Millenium Ecosystem Assessment er den første oversiktsstudien over kulturarv og økosystemtjenester gjennomført.

Økosystemtjenester

Begrepet økosystemtjenester ble først lansert på begynnelsen av 1980-tallet. Målet med begrepet var å synliggjøre de mange godene vi mennesker får fra økosystemene. På begynnelsen av 2000-tallet fikk begrepet ny aktualitet med FNs Millenium Ecosystem Assessment. Målet med FNs evalueringen var å utvikle et rammeverk for hvordan verdsette tjenestene vi får fra økosystemene for å hjelpe beslutningstagere og forvaltere i sitt arbeid.

I rammeverket ble det utviklet fire overordnede kategorier av tjenester:

• Forsyningstjenester referer til økosystemenes produkter som tømmer og fisk, økosystemenes.
• Reguleringstjenester viser til økosystemenes evne til for eksempel å rense luft og vann.  
• Kulturelle tjenester representerer immaterielle goder som opplevelser og rekreasjon vi får fra naturen. Mens den siste kategorien,
• støttende tjenester, er de grunnleggende funksjonene i økosystemene, som for eksempel jorddannelse, som andre økosystemtjenester er avhengig av.  

Kulturarv – som vi er interessert i – finner vi som en av underkategoriene til kulturelle tjenester. De kulturelle tjenestene beskrives som de ikke-materielle godene vi får fra økosystemene mens kulturarv beskrives som historisk viktige kulturlandskap og kulturelt viktig arter.

Målet med vår studie var å kartlegge hvor forskningen på kulturarv og økosystemtjenester står i dag.

Å skaffe seg oversikt

En litteraturgjennomgang er en god måte å skaffe oversikt over et felt og oppsummere et felts kunnskapsstatus. Samtidig trenger en noen verktøy som gjør det mulig å finne forskningslitteraturen og etter hvert danne seg et en oversikt over hvor forskningen står.

Ved hjelp av internasjonale databaser for forskningslitteratur fant vi fram til nærmere 130 forskningsartikler som tilsynelatende omhandlet temaet. Materialet ble deretter sortert ved hjelp av koding hvor vi så på alt fra publiseringsmønstre til hva forskere la i begrepet kulturarv.

Kulturarvsbegrepet i økosystemtjenestelitteraturen

Etter den første kartleggingen viste det seg at litt under halvparten av artiklene faktisk beskrev kulturarv i særlig grad. Vi så nærmere på de rundt 60 artiklene og var interessert i å finne ut hvordan forskerne brukte begrepet kulturarv.

Kanskje ikke overraskende, tok det store flertallet av forskerne utgangspunkt i definisjonen fra Millenium Ecosystem Assessment og beskrev kulturarv som noe avledet av økosystemet, eksempelvis som kulturelt viktige arter, verdier knyttet til kulturlandskap, tradisjonelle praksiser og identitet knyttet til spesifikke økosystemer.

I 14 prosent av artiklene tok forskerne utgangspunkt i kulturarv som de materielle sporene etter tidligere tiders menneskelige aktivitet mens bare 10 prosent diskuterte kulturarv inngående og integrerte nyere forståelser av kulturarv som vår interaksjon med materielle og immaterielle spor fra fortida.

Økosystemtjenester i kulturarvsforvaltning

Hva forskere legger i begrepet kulturarv er viktig for å forstå hvordan økosystemtjenesterammeverket eventuelt kan integreres i norsk kulturarvsforvaltning. Den største delen av norsk kulturarvsforvaltning er dedikert til de materielle sporene etter tidligere tiders aktivitet – en forståelse som et klart mindretall av forskningslitteraturen innenfor økosystemtjenester opererer med.

Det gjør det at økosystemtjenesterammeverket slik det foreligger i dag ikke umiddelbart er et godt rammeverk for forvaltning av kulturarv som det defineres i eksempelvis kulturminneloven. Snarere fant vi ut at det trengs en mer inngående diskusjon om hvorvidt og eventuelt hvordan materielle objekter skal håndteres innenfor økosystemtjenesterammeverket.

Videre identifiserte vi et behov for en bredere diskusjon om ikke-monetær verdsetting av miljøgoder – det være seg kultur- og naturarv. Det siste er kanskje der de to feltene har mest å vinne på et samarbeid.  

Vil du vite mer?

Les hele artikkelen Hølleland, H., J. Skrede & S. Holmgaard 2017 Cultural Heritage and Ecosystem Services: A literature review. Conservation and management of Archaeological sites 19(3). DOI: 10.1080/13505033.2017.1342069. Artikkelen er fritt tilgjengelig og er del av NIKUs Forvaltnings-SIS som er finansiert av Norges forskningsråd.

Blogginnlegget er en del av NIKUs serie om metodiske tilnærminger til studie av kulturarv hvor du blant annet kan lese om kritisk diskursanalyse og feltarbeid i verdensarvkomiteen. Følg med videre her på Kulturminnebloggen.