Skrevet av Sara Langvik Berge, arkeolog i Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU)

For mer enn 750 år siden sendte paven et brev til biskopen av den lille byen Oslo. Brevet var skrevet på latin, på pergament som var rullet sammen. På dette brevet hang et blysegl – en «bulle». Et slikt blysegl ble nylig funnet under NIKUs utgravninger på Follobaneprosjektet i Oslo. Funnet ble gjort i området som blir tolket som inngangspartiet til middelalderens bispeborg, ca. et kvarter før riksantikvar Jørn Holme kom på besøk i felt.

Et brev fra selveste paven, funnet på eiendommen til biskopen av Oslo? Det er ingen overdrivelse at funnet av dette blyseglet ga et ørlite snev av gåsehud på en ellers varm dag i felt. Det finnes så vidt oss bekjent ingen tidligere registrerte buller i en god arkeologisk kontekst i Norge.

Brevet er for lengst borte, og vi kan bare fantasere oss frem til hva som sto i det. Paven sendte ut mange slike såkalte pavebuller, med alt fra bannlysninger og befalinger, til oppfordringer og tillatelser. Vi snakker altså om offentlige brev fra den pavelige administrasjonen, og det var knapt den ting som var for liten til å vies oppmerksomhet. Middelalderens paveadministrasjon drev altså med skikkelig micromanagement.

SPASPE

Blyseglet var brettet i to, med obvers side synlig på utsiden og revers side gjemt inne i bretten. På obvers venstre side står bokstavene SPA over avbildningen av en mann med langt skjegg og hår med høyt hårfeste. Dette er ansiktet til St. Paulus. På den høyre siden står det skrevet SPE over bildet av en mann med krøllete hår og skjegg. Denne mannen skal forestille St. Peter. Midt i bretten er det et kors. På den siden av seglet som var skjult da seglet ble funnet står navnet på paven som sendte bullen.

Dette blyseglet har altså vært brettet i to siden middelalderen. Spørsmålet var hvorvidt det ville være mulig å brette det ut igjen uten å ødelegge det? Konservator Elin Storbekk fra Kulturhistorisk museum kom imidlertid fram til en ikke-destruktiv metode å hente ut informasjonen på: Med plastelina pakket i plastfolie klarte hun å få en avstøpning av deler av navnet på paven, og ut fra de enkelte bokstavene og deres plassering, ble det klart at det som står på den skjulte siden er INNOCENTIVS PP IIII, altså pave Innocens den fjerde.

Den katolske kirke brukte noen ganger fire «I»-er for tallet 4, i stedet for IV, og det var en liten stund usikkerhet om hvorvidt det var Innocens den tredje eller den fjerde. Den første «I»-en har blitt delvis skadet i bretten, men den var fremdeles så vidt synlig, i tillegg til at avstanden mellom tegnene viste at det var fire «I»-er der. 

Opptatt av korstog

Pave Innocens den fjerde var pave fra 1243 til 1254. Han var ikke så uskyldig som han kan høres ut og var mer enn gjennomsnittlig opptatt av korstog. Han sendte korstogspredikanter rundt for å samle inn penger og overtale stridsmenn til å være med på korstoget ledet av Ludvig IX av Frankrike. Den norske kongen Håkon Håkonsson hadde i brev til paven lovet å lede en korsfarerflåte, men fikk kalde føtter og nektet senere å delta. Dette skulle vise seg å være en klok avgjørelse. De kristne ble slaktet ned i hopetall og den franske kongen ble tatt til fange. Det kostet et hundretusentalls gullmynter å få satt ham fri, og resultatet av korstoget var mildt sagt lite vellykket.

I 1245 innvilget Innocens bruken av røde kardinalhatter. De røde hattene var ikke et motefenomen, men et symbol på kardinalenes beredskap for å blø for Kirken.

Blant de mer interessante brevene pave Innocens sendte var Ad exstirpanda, en autorisasjon for bruk av tortur av kjettere under inkvisisjonen for å få frem en tilståelse, og henrettelse på bål av kjettere som skulle være så uheldige at de falt for fristelsen for tilbakefall.

Forsøkte å kristne mongolene

Innocens skrev flere brev som omhandlet jødene, blant annet beordret han i mars 1244 brenningen av Talmud, jødenes hellige skrift. Han kastet også jødene ut av Wien og nektet byggingen av en synagoge i Cordova. Likevel var han ikke helt urimelig, da han også oppfordret til stans av jødeforfølgelse på bakgrunn av anklagelsen om at jøder kidnappet og drepte kristne barn for å bruke blodet deres i religiøse ritualer.

Innocens skrev også flere brev om kristningen av mongolriket, som i hans pavetid var på det aller mektigste. I bullen Cum non solum oppfordres mongolene til å avstå fra å angripe kristne, samtidig som paven uttrykker et ønske om fred. Antakelig var han fullstendig uvitende om at «fred» er et mongolsk synonym for «underkastelse».

Innocens IV sendte flere brev til Norge

Pave Innocens den fjerde sendte flere brev til Norge, og mens mange av disse var rettet til Bjørgvin og Nidaros og omhandlet korstogene, var det også en del korrespondanse som gikk på å dispensere geistlige for såkalte «fødselsfeil» (født uekte), mekling mellom sekulærgeistligheten og munkeordenene, og personlige beskyttelsesbrev.

Men hvilke brev skrev paven til biskopen av Oslo? Regesta Norvegica viser at det finnes flere brev, blant annet et stadfestingsbrev, datert 23. oktober 1253, og sendt til biskop Håkon og hans kapitel: Han stadfester deres rett til å delta i valg av biskop på Hamar og at det nylig inntrufne ved valget av [Tore/Tord?] til ny biskop av Hamar skal ikke få betydning for kapitlets valgrett i fremtiden. Brevet var svar på en klage over at Oslo-biskopen følte seg forbigått ved det siste valget, og at de ville ha en bekreftelse på at dette ikke skulle bli en gjentakende affære.

På grunn av uoverensstemmelser med sin tidligere venn, keiser Fredrik II, bodde pave Innocens den fjerde mesteparten av sin tid som pave i Lyon, og ikke i Roma. Det er derfor sannsynlig at brevet som bullen fra Follobaneprosjektet hang på, slettes ikke kom fra Lateranet i Rom, men fra Lyon. Uansett hvor det kom fra, og hvilken veg det tok, ser det ut til å ha kommet frem til postadresse «Bispeborgen. Bispeallmenningen 1. Oslo».

Referanser

https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_papal_bulls

https://no.wikipedia.org/wiki/Innocens_IV

Regesta Norvegica: http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/regesta_felt.html