Slik blir historiske spor brukt i byutvikling

Colonialen Kranen kan tilby kafe og konferanselokaler. Den ligger rett ved Damsgårdssundet med lystbåtmarinaen som nærmeste nabo. I bakgrunnen skimtes bebyggelsen i Solheimsviken. Foto: NIKU
Colonialen Kranen kan tilby kafe og konferanselokaler. Den ligger rett ved Damsgårdssundet med lystbåtmarinaen som nærmeste nabo. I bakgrunnen skimtes bebyggelsen i Solheimsviken. Foto: NIKU

Av Grete Swensen, etnolog og seniorforsker i NIKU, juni 2018

Bildet viser hvordan arkitektene har planlagt bruk av industribygningen som ligger inntil ‘ Fløttmannsplassen’. Anleggsarbeidet var i full gang høsten 2017. Illustrasjon: TAG Arkitekter
Bildet viser hvordan arkitektene har planlagt bruk av industribygningen som ligger inntil ‘ Fløttmannsplassen’. Anleggsarbeidet var i full gang høsten 2017. Illustrasjon: TAG Arkitekter
Den original rødbrunetegnsteinsbygningen står fortsatt på sin opprinnelige plass i Damsgårdsveien, men har fått et moderne tilbygg som kan ivareta byplanleggernes ønske om å bygge tettere og høyere. Foto: NIKU
Den original rødbrunetegnsteinsbygningen står fortsatt på sin opprinnelige plass i Damsgårdsveien, men har fått et moderne tilbygg som kan ivareta byplanleggernes ønske om å bygge tettere og høyere. Foto: NIKU

Det er ikke lenger slik at kulturminner nødvendigvis oppfattes som et hinder for vekst og utvikling. Flere har fått øynene opp for at kulturminner og kulturmiljø kan by på nye muligheter. Kulturminner som ressurs er blitt en aktuell tematikk som nå diskuteres utenfor kulturminneforvalternes egne rekker.

Jeg har ønsket å få mer innblikk i hva som betraktes som historiske spor når større utbyggingsprosjekter igangsettes i by og i hvilke former de blir ivaretatt og formidlet. Utgangspunktet er tre utviklingsprosjekter i Bergen som befinner seg i ulike faser av gjennomføringen; Solheimsviken, Småpudden og Nye Laksevåg. Forskningsspørsmålene jeg har stilt er: Hvordan blir historien formidlet i dagens by? Er det mulig å fortette samtidig som en tar vare på kulturminner i byen?

Bergen kommune er i ferd med å revidere kommuneplanens arealdel 2018-2030. Byantikvaren i Bergen har siden 1997 fram til og med 2017 utarbeidet en serie dokumentasjonsrapporter med spesielt fokus på kulturminner og kulturmiljø i dette undersøkelsesområdet. Det gjør det mulig å fokusere både på når byantikvaren har kommet inn i planprosessene og grad av innflytelse tilrådingene har hatt i videre planprosess.

Eksempel på navngivning der enkeltbygningene i et nytt kvartal har blitt kalt opp etter deler av industrianlegget som lå i området tidligere. Foto: NIKU
Eksempel på navngivning der enkeltbygningene i et nytt kvartal har blitt kalt opp etter deler av industrianlegget som lå i området tidligere. Foto: NIKU

Solheimsviken står på det nærmeste ferdig nå, og består i hovedsak av næringsbygg med innslag av boliger. Småpudden er navnet på en nyoppført bru for fotgjengere og syklister, som kobler sammen Damsgårdsveien (eldste veistrekning i Bergen) med Möhlenpris og Nygårdsparken. Nye Laksevåg  i Sørevågen ligger fortsatt på arkitektenes tegnebord, men ser ut til å kunne bli Bergens svar på Sørenga i Oslo. 
 

Selektiv bruk av historien – men hvordan?

Hva har jeg funnet ut gjennom nærlesingen av kulturminnerapportene og egne observasjoner i området?  Det er velkjent at det foregår en selektiv bruk av historien når steder gjennomgår transformasjon; det interessante er hvordan det foregår. De konkrete eksemplene fra Damsgårdsundet viser at flere grep er i bruk der det henvises til stedets historie:

  • Navngiving
    Dette er blant de vanligste (og enkleste og billigste) formene å koble nybygging sammen med stedets historie. En serie gatenavn i nye Solheimsviken viser til deler av det mekaniske verftet som lå her tidligere. Det kan også spille på tradisjoner og immateriell kulturarv, som navngiving av det nye offentlige torget «Fløttmannsplassen" illustrerer.
  • Kontrastere gamle og nye strukturer
    I dag ser arkitekter på eldre industribygg som en interessant utfordring. Flere av teglsteinbygningene i Damsgårdsveien har kulturminneforvalterne vurdert som robuste nok til at arkitekter har fått lov til ’ å leke seg’ i form av å innføre nye formuttrykk i sterk kontrast til den industrielle teglsteinsarkitekturen.

  • Bruk av historiske fragmenter og tilføre dem ny symbolsk betydning.
    Området har eksempler der maskindeler har blitt omgjort til skulpturer og offentlig kunst. Krana som fortsatt ligger på sin opprinnelige plass innerst i Solheimsviken, kan sammenlignes med en Fugl Fønix som stiger fram av asken.  

  • Konvertere gamle funksjoner til moderne konstruksjoner.
    Det mest slående eksempel hvor dette grepet er brukt, er Småpudden. Det har det aldri vært en bro her før, men det har foregått mye skyss-trafikk med båt over sundet. Moderne konstruksjonsmetoder har muliggjort at den gamle ‘fløttmannsfunksjonen’ kan bli ivaretatt gjennom dagens ingeniørkunst.  

  • Rekonstruere skjulte eller slettete historiske spor.
    Det kan innebære forsøk på å tilbakeføre en forhenværende situasjon: I Damsgårdsveien har forvaltere tilrådd at rør åpnes slik at bekker kan bli et aktivum i grønne områder, at lukkete deler ned mot sundet blir tilgjengeliggjort, nyplanting av trær eller alleer som er borte, reparere og bygge nye trapper i bylandskapet i henhold til sted-spesifikke tradisjon, etc. 
     

     

Nye måter å understreketil og med forstørre - historiske spor.

Som undersøkelsen har illustrert, blir nye måter å formidle kulturarv og historie tatt i bruk i dagens byutvikling. Grepene som brukes er ikke av den grunn nødvendigvis identisk med hva kulturminneforvaltningen oppfatter som ivaretaking av kulturminner og kulturmiljøer. Det er stor forskjell mellom enkle formmessige grep og langsiktig strategisk områdeplanlegging.

Kompakt byutvikling har innebåret at det har oppstått nye måter å understreke, og noen ganger også forstørre, historiske spor. Kulturminneforvaltere kan samarbeide bra med byplanleggere og – politikere hvis dette aksepteres av dem som en premiss for byutvikling. Det er vanskeligere å komme til enighet partene imellom omkring vern av større sammenhengende historiske kulturmiljøer, ikke minst når utbyggingen foregår på attraktive sentrumsnære områder.  

Sannsynligheten for gjennomslag for kulturminnefaglige tilrådninger øker når grundige rapporter foreligger tidlig i planprosessen.


Kilder:

Interesserte lesere vil finne mer stoff fra undersøkelsen i artikkelen ‘The Temporal Dimension in Planning for the Compact City – a case study from Bergen, Norway’. Den er under publisering i antologien ‘Heritage and Sustainable Urban Transformations – Deep Cities’, som blir tilgjengelig hos Routledge vinteren 2018 (red. Kalliopi Fouseki, Torgrim S, Guttormsen & Grete Swensen).

Eksempel fra Solheimsviken på hvordan maskindeler og andre gjenstander kan brukes for å understreke koblinger til stedets historie. Virksomheten ved Bergen Mekaniske Verksted (1855-1991) var tett koblet opp mot skipsindustrien. Foto: NIKU
Eksempel fra Solheimsviken på hvordan maskindeler og andre gjenstander kan brukes for å understreke koblinger til stedets historie. Virksomheten ved Bergen Mekaniske Verksted (1855-1991) var tett koblet opp mot skipsindustrien. Foto: NIKU

Byantikvaren, Bergen kommune (1997). Kommunedelplan Næringskorridoren. Kulturminnegrunnlaget. Forfatter:  Ingrid Faye. Tilgjengelig på: på https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00038/Kulturminnegrunnlag (nedlastet: 18 January 2018).

Byantikvaren, Bergen kommune (2003). Kulturminnegrunnlag for Kommunedelplan Puddefjorden. Forfattere : Marianne Knutsen og  Rigmor Huus. Tilgjengelig på:

https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00016/Kulturminnegrunnla g (nedlastet: 22 January 2018).

Byantikvaren, Bergen kommune (2005). Antikvarisk dokumentasjon av BMV-Laksevåg. Rapport 3.1. Forfattere: Tone Merete Takvam og Johanne Gillow. Tilgjengelig på: http://www3.bergen.kommune.no/BKSAK_filer/bksak%5C0%5CVEDLEGG%5C2012071790 (nedlastet: 18 January 2018).

Byantikvaren, Bergen kommune (2017). Kulturminnegrunnlag. Strategisk planprogram for Laksevåg. Damsgård, Laksevågneset, Kringsjå, Nygård og Gravdal. Skriftserienr: 2017-1. Forfattere: Heming Hagen og Torbjørn Melle. Tilgjengelig på: https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/byantikvaren/9671/article- (nedlastet: 18 January 2018).