Språk, makt og kritisk kulturarvsforskning

Av Joar Skrede, forsker i NIKU.

Kritisk diskursanalyse er en måte å analysere hvordan språk bidrar til å skape maktrelasjoner i samfunnet.



Slike maktrelasjoner kan reproduseres gjennom visse måter å ordlegge seg på. De fleste samfunnsvitenskapelige teorier mangler en redegjørelse for hvordan sosiale fenomener artikuleres språklig.



Tilsvarende mangler de fleste lingvistiske teorier en adekvat beskrivelse av hvordan språk er relatert til sosiale strukturer. Derfor kombinerer kritisk diskursanalyse begreper fra lingvistikken og teorier fra samfunnsvitenskapene for å analysere hvordan språk brukes til å reprodusere visse ideologier på bekostning av andre.

 



Språk skaper sosiale fenomener

En fellesnevner for de fleste diskursanalytiske tilnærminger er en kritisk innstilling overfor kunnskap som har blitt selvfølgeliggjort. Vår forståelse av verden er ikke et speilbilde av verden «der ute». Det er fort gjort å glemme at den kunnskapen vi tar for gitt kan være farget av ulike interesser.



Språk er delaktig i å skape sosiale fenomener, og språk er følgelig en viktig del av sosialt liv. En kjemiker kritiserer ikke kjemiske prosesser – han beskriver og forklarer. Dette fordi kjemikeren forholder seg til mineralriket, ikke til menneskeriket.



Innen kultur- og samfunnsfag er virkeligheten imidlertid annerledes. Forskere forholder seg til en virkelighet preget av makt og meninger. Diskurser er derfor relevant å analysere for den som ønsker innsikt i hvordan visse oppfatninger av sosiale fenomener reproduseres i samfunnet. 

I boken Kritisk diskursanalyse illustrerer forfatter Joar Skrede hvordan maktrelasjoner kan reproduseresgjennom visse måter å ordlegge seg på. Foto: NIKU
I boken Kritisk diskursanalyse illustrerer forfatter Joar Skrede hvordan maktrelasjoner kan reproduseresgjennom visse måter å ordlegge seg på. Foto: NIKU



En diskurs kan defineres som «å representere deler av verden fra et bestemt ståsted». Kritisk diskursanalyse er derfor en egnet metode for å avdekke kritikkverdige sosiale forhold.   

 



Effekten av diskurser på den sosiale virkelighet

De fleste som arbeider med kritisk diskursanalyse foretrekker naturlig forekommende data. Det betyr at forskeren sjelden skaper datamaterialet selv. En søker heller etter eksisterende kilder, slik som politiske dokumenter, nyhetsjournalistikk eller reklamemateriell.



Gjennom å bruke ulike tekstanalytiske verktøy, forsøker en å identifisere hvordan ulike diskurser reproduseres i teksten, samt hvilke effekt disse kan tenkes å ha på den sosiale virkelighet. Kritisk diskursanalyse er generelt opptatt av politikk, det være seg sosial ulikhet, kolonialisme eller uheldige utfall av nyliberal kapitalisme.

 



Kritisk diskursanalyse er nyttig innenfor kulturarvsforskning

Metoden er også populær innen kulturarvsforskning. Ved å analysere politiske dokumenter omhandlende kulturarv, for eksempel stortingsmeldinger, UNESCO-dokumenter, landskapskommisjoner eller annet, kan en forsøke å avdekke om det er noen typer kulturarv – eller noens kulturarv – som fremmes på bekostning av andre.



En kritisk diskursanalytiker vil primært ikke ha gamle gjenstander som analyseobjekt, men språklige representasjoner av hva kulturarv er, kan eller bør være. Gjennom å nøste opp i hva som egentlig står i en tekst, vil en kritisk diskursanalytiker kartlegge hvilke implikasjoner ulike representasjoner av kulturarv kan tenkes å ha for folk.



For alle som er interessert i kulturminneforskning, bør dette være en viktig oppgave.



Kilde:

Skrede, Joar (2017). Kritisk diskursanalyse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk