Visualiseringen av nytt regjeringskvartal er et kroneksempel på hvordan utviklingsprosjekter skaper debatt. Men hva skjer når debatten uteblir?

Av Herdis Hølleland & Joar Skrede, Kulturarv og samfunn

Som ordet tilsier skal visualiseringer visualisere noe – enten ved hjelp av kart, tegninger, foto, 3D-modeller aller annet. Visualiseringer brukes ofte i planlegging for å vise hvordan nye bygg vil bli seende ut, og hvordan de vil påvirke eksisterende bylandskap. Det gjør at visualiseringer blir et viktig hjelpemiddel for utviklere, planleggere, forvaltere og politikere som skal ta stilling til om nye bygg skal bygges eller ikke.

I en spørreundersøkelse foretatt av NIKU, viser det seg at ansatte i kulturminneforvaltningen har et ambivalent forhold til visualiseringer. Mange er positive og bruker ulike visualiseringsverktøy i sitt daglige virke, mens andre er mer skeptiske og mener visualiseringer kan fremstille planlagte prosjekter på en måte som ikke er «objektiv». Det derfor ikke så rart at visualiseringene skaper  debatt.

Kulturminnevernet roper gjerne varsko når nybygg påvirker eksisterende kulturmiljøer negativt. Dersom lokalpolitikere likevel velger å gi byggetillatelse, følger kanskje en innsigelse. Men det ikke alltid slik. Noen ganger kommer debatten først etter at bygget er oppført. Brotorvet kjøpesenter i Stathelle er et slikt eksempel.

Visualiseringen av Brotorvet kjøpesenter

Forslaget til et nytt og utvidet kjøpesenter ble første gang diskutert i Bamble kommunestyre i juni 2009, med påfølgende høring fra juli til september 2009. Arkitektkontoret Kjetil Jensen AS hadde visualisert hvordan den planlagte utvidelsen ville bli. Om vi ser vi på det endelige resultatet, er det klare likheter mellom visualiseringen og det faktiske resultatet.

Under høringen påpekte Telemark fylkeskommune at et så stort bygg ikke ville passe inn i det historiske bylandskapet. Men ved valg av moderne materialer som murstein og glass, mente de at forslaget kunne gi en kontrast mellom gammelt og nytt som ville ta seg bedre ut enn det daværende kjøpesenteret.

Da kjøpesenteret sto ferdig i 2012, var imidlertid reaksjonene en annen. Riksantikvar Jørn Holme kalte Stathelles nye kjøpesenter en «gigantiske berlinmur» – en mur som tronet over den nasjonalt viktige trehusbebyggelsen i empirestil fra 1830-40-tallet. Hva var det med visualiseringen som gjorde at reaksjonene hovedsakelig kom da kjøpesenteret var oppført?

Visualiseringer og valg

Når en lager visualiseringer, tas mange valg. Alt fra farger, vinkler, distanse, fravær/nærvær av mennesker og så videre, påvirker hvordan vi opplever det som visualiseres. I visualiseringen av Brotorvet har Arkitektkontoret Kjetil Jensen AS tatt flere valg som demper inntrykket av det nye kjøpesenteret: Bildet er uskarpt og tatt fra lang avstand. Bildet er tatt på en overskyet dag, noe som reduserer skyggevirkninger. Fargene er duse og bidrar til at bygningsmassen sklir over i hverandre. Fjorden bidrar til skape distanse til bysentrum. To grener i front påkaller assosiasjoner om natur. Kanskje var det kombinasjonen av disse visualiseringsvalgene som gjorde at reaksjonene fra kulturminneforvaltningen var få under høringen?

Tilsvarende kan vi si at fotoet som illustrerer Telemarks «berlinmur» er tilpasset budskapet: Det er et nærbilde hvor nettopp fornemmelsen av en «mur» står sentralt. Fotoet er skarpere og har en mer naturalistisk karakter. Balansen fra arkitektkontorets visualisering er borte og dramatikken er større. Iakttakeren (fotografen) er plassert lavt i bildet, noe som bidrar til at kjøpesenteret virker mer massivt enn den i andre visualiseringen.

Begge eksemplene viser at en visualisering ikke gir en objektiv gjengivelse av virkeligheten, men snarere handler om valg som underbygger det budskap som ønskes formidlet. Dette trenger ikke alltid å være bevisst, men ulike visuelle valg påkaller visse lesninger. Så neste gang du ser en visualisering av et utviklingsprosjekt kan du tenke på hva som er fremhevet, erstattet, utelatt, undertrykt og så videre. Dette kan være gode indikatorer på hvilken historie avsender ønsker å fortelle.

Vil du vite mer?

Innlegget bygger på artikkelen Views, use and reception of visualisations of development proposals impacting cultural heritage, International Journal of Heritage Studies, DOI: 10.1080/13527258.2017.1378898 (betalingsmur) . I artikkelen bruker vi forskjellige fagtradisjoner som sosialsemiotikk for å diskutere utfordringer knyttet til objektivitet og visualisering kulturarv. Artikkelen er del av NIKUs Forvaltnings-SIS som er finansiert av Norges forskningsråd.