Turister på Svalbard truer sårbare kulturminner

Smeerenburg er et populært mål for cruiseturister. Foran i bildet ligger restene etter en av spekkovnene som ble brukt til å utvinne olje fra hvalspekk. Neset som Smeerenburg ligger på består av finkornet sand og uforsiktig ferdsel kan gjøre stor skade på kulturminnene. Foto: Elin Rose Myrvoll, NIKU
Smeerenburg er et populært mål for cruiseturister. Foran i bildet ligger restene etter en av spekkovnene som ble brukt til å utvinne olje fra hvalspekk. Neset som Smeerenburg ligger på består av finkornet sand og uforsiktig ferdsel kan gjøre stor skade på kulturminnene. Foto: Elin Rose Myrvoll, NIKU


Skrevet av Anne-Cathrine Flyen, forsker i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Turismen er en av verdens største næringer. På Svalbard øker ferdselen. Tidligere ble turistene fristet med jakt på både isbjørn og hvalross. I dag oppleves øyriket med kamera og zoomlinse - men besøksmengden truer sårbart kulturmiljø.

Cruiseturismen har økt betydelig på Svalbard de siste 10–15 år. Cruisevirksomheten kan påvirke naturmiljø og kulturminner negativt. Samtidig gir et cruise passasjerene store naturopplevelser og økt kunnskap.

Ferdsel kan være positivt ved å gi besøkende gode opplevelser, kunnskap og utvikling. Turisme er en ønsket aktivitet på Svalbard som en viktig næring med stor økonomisk betydning i lokalsamfunnet.



Restriksjoner på turisme?

Men ferdsel kan også ha negative effekter på natur- og kulturmiljøet. Forvaltning av menneskelig aktivitet på Svalbard handler om å redusere negative effekter av bruk, samtidig som man opprettholder de positive sidene knyttet til opplevelser og bruk. Men innføring av restriksjoner på ferdsel viste seg å være konfliktfylt. Hvorfor er dette så viktig, hvorfor er det så vanskelig og hvorfor er det til tider ganske konfliktfylt?

Cruiseskipene bringer et stort antall passasjerer rundt på Svalbard. Cruise til Svalbard startet så tidlig som i 1891. Med etablering av Association of Arctic Expedition Tour Operators (AECO) i 2003 har ekspedisjonscruisenæringen tatt et viktig skritt i riktig retning bl.a. for å få bedre retningslinjer for egne medlemmers virksomhet og møte de krav som stilles fra myndighetene.

 

Stor økning i turisme etter 1996

Tross cruisenæringens lange historie på Svalbard, finnes det bare statistikk etter 1996. Før den tid var volumet på cruisetrafikken lite og cruiseoperatørene få. De fleste seilte den gang på vestkysten eller rundt Spitsbergen. En målrettet og langvarig markedsføring av cruisetilbudet, økt interesse for Arktis med uberørt villmark, storslått natur, eksotisk dyreliv, spennende kulturminner, bedre flyforbindelser, flere turoperatører og skip og økt overnattingskapasitet i Longyearbyen har alle vært faktorer som har bidratt til den økning en har sett.

Det er derfor klart at cruiseturismen har økt betraktelig i omfang, og har spredd seg til nye områder på Svalbard. Fram til 2006 var økningen nokså sterk i de store naturreservatene på østsida av Svalbard. Inntil 2007 satte myndighetene få begrensninger på utviklingen av turistnæringen på øygruppa.

Turister i Virgohamna på nordvestkysten av Spitsbergen. Foto: Anne-Cathrine Flyen, NIKU
Turister i Virgohamna på nordvestkysten av Spitsbergen. Foto: Anne-Cathrine Flyen, NIKU


Sterkere restriksjoner i Arktis

Dette står i sterk kontrast til Antarktis, der det i mange år har vært kraftige restriksjoner på ilandstigende turister. I 2007 ble det innført tungoljeforbud og passasjerbegrensninger øst på Svalbard. I 2010 ble det videre innført ferdselsforbud ved flere kulturminnelokaliteter nordvest og sør på Spitsbergen og på Nordaustlandet. I 2015 ble det innført et generelt tungoljeforbud. Disse tiltakene har redusert påvirkningen fra besøkende på deler av Svalbard.

Men hva består slitasje i? Kulturminnene på Svalbard er ofte små og ubetydelige, og det kan være vanskelig å forstå at det er fredete kulturminner. Det er lett å tråkke ned en grav som bare ser ut som en lav steinhaug eller å knuse en nedbrutt golvbjelke som ligger knapt synlig under torven i en bygningstuft. Svært mange av kulturminnene fra hvalfangertiden på 16- og 1700-tallet, som er de eldste på Svalbard, ligger på strandbrinker delvis beskyttet av sand. Tråkk fra besøkende sliter på vegetasjonen og øker sandflukten.


Ikke vond vilje fra turister

Slik blottgjøres kulturminnene for vær og vind, og slites ned i raskere tempo. Men til tross for at mange «suvenirer» er tatt med fra Svalbard i årenes løp, ødelegges mange kulturminner mer av vannvare enn av vond vilje.

Det er mange aktører som ferdes på Svalbard (lokalbefolkning, turister, næringsaktører, forskere, forvaltning), og effektene av ferdselen er i prinsippet mer avhengig av hvordan den utøves enn av hvem som ferdes.

Det er viktig med en bevissthet og en vurdering av hva slags og hvor mye bruk og effekt som kan aksepteres i forhold til de gjeldende målene som myndighetene har satt for bevaring av miljøet på Svalbard, og hvilke forvaltningstiltak som evt. kan gjennomføres for å holde seg innenfor det akseptable. Hva som er akseptabelt er ikke nødvendigvis en fast størrelse.

Men uansett vil konkret faglig kunnskap om forholdet mellom bruk og effekt gi forvaltningen et bedre grunnlag for å håndtere utfordringer og omsette kunnskap om effekt til forvaltningsmessig konsekvens.


Les også:

Vil overvåke kulturminner med droner: http://forskning.no/2017/04/kulturminner-og-droner-pa-svalbard/produsert...


KILDER:

Miljøstatus.no: http://www.miljostatus.no/nasjonale-mal/6.-polaromrada/mal-6.1/tal-pa-og-geografisk-spreiing-av-landstigningar-fra-cruiseskip-utanfor-planomrada/landstigningar-fra-cruiseskip-aukar/

MOSJ: http://www.mosj.no/no/pavirkning/ferdsel/cruiseturisme.html

Riksantikvaren: http://www.riksantikvaren.no/Tema/Polare-kulturminner/Artikkelserie/Turister-paa-Svalbard

Sysselmannen på Svalbard: http://www.sysselmannen.no