«Kvinner og menn før min tid har kjempet for at kvinner verdsettes og kan gjøre det de vil. Jeg er heldig fordi jeg har kunnet fokusere på mine kvaliteter som et menneske og en forsker, og ikke på det faktum at jeg er kvinne.»

Dette ble sagt av den norske nobelprisvinneren May-Britt Moser i 2017.

Det har ikke alltid vært like lett for kvinnelige forskere. Forskning har lenge vært et mannsdominert felt, og det har tatt tid før kvinner har fått ta en delaktig rolle. I anledning kvinnedagen vil jeg presentere åtte inspirerende forskere som har bidratt med ny kunnskap innen medisinsk forskning.

1. Farmasøyt Tu Youyou (1930− ) − Oppdaget medisin mot malaria

Youyou har lenge vært opptatt av å kombinere kunnskapen fra tradisjonell kinesisk medisin med moderne vestlig medisin.

Det var nettopp det hun gjorde da hun revolusjonerte behandling av malaria med oppdagelsen av medisinen artemisin. Dette gjorde hun ved å teste mange ulike medisiner fra tradisjonelle kinesiske oppskrifter i laboratoriet.

For oppdagelsen av artemisin fikk hun nobelpris i fysiologi og medisin i 2015. Hun var dermed den første kinesiske kvinnen til å få denne prisen, i tillegg til første kineseren til å få nobelpris i fysiologi eller medisin.

2. Fysiker Rosalyn Yalow (1921−2011) − Utviklet metode for å måle insulin

Etter en bachelor i fysikk ønsket Yalow å fortsette på en master. Dette var midlertidig ikke så lett da det var uvanlig for kvinner å studere fysikk på denne tiden. Da hun omsider fikk plass på masterstudiet, var hun den eneste kvinnen på fakultetet for ingeniørstudier.

Etter doktorgrad i kjernefysikk fortsatte hun å forske og, i samarbeid med en lege, utviklet hun en metode for å måle konsentrasjonen av antigener, altså stoffer som aktiverer immunforsvaret. Denne teknikken brukes nå verden over for eksempel for å måle konsentrasjonen av insulin, som er svært nyttig for diabetespasienter.

Hun fikk nobelpris i fysiologi eller medisin for dette arbeidet.

3. Biokjemiker og farmakolog Gertrude Elion (1918−1999) − Oppdaget medisin mot HIV

Elion studerte kjemi og var svært interessert i aminosyrer, byggesteinene i levende celler. Hun forsket på en type aminosyre, kalt purin, og klarte å lage en variant av denne på laboratoriet.

Dette stoffet hemmer immunsystemet og kunne således brukes i medisin. Det ble brukt i en medisin mot blodkreft, leukemi, i tillegg til en medisin for å unngå avstøting av organer etter transplantasjon.

Senere utviklet hun en annen type aminosyre som påvirker hvordan HIV-viruset kan formere seg. Dette ble brukt til den første medisinen mot AIDS. Dette fikk hun Nobelpris for.

4. Lege Virginia Apgar (1909−1974) − Grunnlegger av “Apgar skår”

Etter medisinstudiet spesialiserte Apgar seg i anestesi og regnes i dag som en av pionerene i fagfeltet. Innen anestesi var hun spesielt interessert i fødsel- og nyfødtmedisin.

Dette førte til utviklingen av “Apgar skår”, et skåringssystem for rask vurdering av nyfødte barns helsetilstand og som brukes verden over.

I tillegg promoterte hun en rekke andre tiltak for å bedre helsen til de nyfødte, blant annet gjennom bedre vaksinasjonsdekning.

5. Virolog og molekylærbiolog Flossie Wong-Staal (1947– ) − Oppdaget HIV-viruset som årsak til AIDS

Wong-Staal studerte bakteriologi og tok senere en doktorgrad i molekylærbiologi. Sammen med kollegaene sine oppdaget hun viruset HIV, som er årsaken til AIDS.

Hun var den første til å lage en genetisk kopi av HIV viruset og dermed kartlegge funksjonene til arvestoffet. Dette førte så til utviklingen en blodprøve for HIV-testing.

I den senere tid har hun hatt større fokus på å utvikle mer effektive medisiner mot hepatitt C.

6. Cellebiolog Lydia Villa-Komaroff: (1947−) − Produserte insulin ved hjelp av genteknologi

Villa-Komaroff studerte molekylærbiologi og forsket i et laboratorium som brukte nye metoder for å sette sammen biter av DNA. Dette ble gjort ved å isolere, modifisere og deretter sette biter av arvestoffet i levende celler eller virus. Dette banet vei for en rekke oppdagelser i medisinen.

Villa-Komaroff er selv mest kjent for hennes arbeid med insulin. Ved å bruke disse metodene klarte hun å få bakterier til å produsere menneske-insulin. Insulinet som produseres, blir så brukt i behandlingen av diabetes.

Hun bidro også til å oppdage et stoff som er assosiert med Alzheimers sykdom og som dreper nerveceller. Dette åpnet for mer forskning på behandlinger mot Alzheimers sykdom.

7. Lege Patricia Bath (1942−) − Utviklet laserprobe for øyesykdommen katarakt

Da Bath jobbet som øyelege la hun merke til store forskjeller i øyesykdommen katarakt og blindhet blant afroamerikanere og hvite amerikanere.

Hun utførte derfor en studie og fant at afroamerikanere hadde dobbel så stor hyppighet av blindhet sammenlignet med hvite amerikanere. Hun mente dette i hovedsak skyldes manglende tilgang på helsehjelp og dyr behandling.

Derfor forsket hun på en mer effektiv og rimeligere behandling av katarakt og utviklet til slutt en laserprobe som nå brukes verden rundt.

8. Genetiker Barbara McClintock (1902−1992) − Oppdaget “hoppende gener”

McClintock studerte botanikk og forsket på arvestoffets oppbygning og cellelære. Hun studerte arveanlegget til mais og oppdaget “hoppende gener”, også kalt transposonet.

“Hoppende gener” er biter av DNA som kan bevege seg i arveanlegget. På denne tiden ble disse bitene av DNA kalt «søppel-DNA» og McClintock møtte stor motstand når hun presenterte sine teorier om hvordan gener kan slås på eller av ved hjelp av de hoppende genene.

Det tok mange år før det vitenskapelige samfunnet anerkjente McClintock sine teorier og hun fikk som 81-åring nobelpris i fysiologi eller medisin.

Fortsatt mange barrierer for kvinnelige forskere

Opp gjennom historien har mange dyktige kvinnelige forskere møtt på utfordringer knyttet til deres kjønn. Heldigvis har verden gått fremover, men dessverre er det fortsatt flere barrierer for kvinner i medisinsk forskning.

Et eksempel på dette er at menn tildeles stipend oftere enn kvinner. Kjønnsforskjeller i tildeling av stipend skyldes mindre gunstige vurderinger av kvinner som prosjektledere, ikke av kvaliteten på deres forskningsprosjekt, viste en fersk studie i Lancet.

Det er også kjent at kvinner er underrepresentert som forfattere og redaktører i medisinske tidsskrift. Og selv om andelen kvinneligere forskere har økt de siste årene, har ikke antallet publikasjoner økt i samme takt. En studie så på kjønnsbalansen blant alle artikler som ble publisert i seks prestisjetunge medisinske tidsskrift i tidsrommet 1994 til 2014. De fant at andelen kvinnelige førsteforfattere har økt betydelig, men at utviklingen ser ut til å ha stagnert de siste årene og for noen tidsskrift også gått ned. Og for kvinnelige forskere med minoritetsbakgrunn kan etnisitet, i tillegg til kjønn, virke som en dobbel belastning.

Til sammen kan disse faktorene utgjøre en ond spiral, ifølge forskere: Kvinner får færre stipender som fører til færre publikasjoner og færre siteringer. Dette fører til at de blir mindre kjent i fagmiljøene og får færre invitasjoner som foredragsholdere. Dette fører igjen til mindre støtte til forskning.

Jeg håper denne listen kan inspirere andre, i tillegg til å sette søkelys på barrierer kvinnelige forskere fortsatt kan møte.

Gratulerer med kvinnedagen!