Til tross for at de er usynlige, er de for mange i stor grad med på å prege opplevelsen av å være gravid.

Den mest åpenbare og synlige endringen i svangerskapet er at magen vokser, men vektoppgangen fordeler seg også på resten av kroppen. Kort fortalt, så tilpasser kroppen seg for å sikre en normal utvikling av fosteret. Det vil si at fosteret får plass til å vokse, og får nok og riktig næring til å utvikle seg normalt. Kvinnekroppen forbereder seg også til fødsel og amming.

Hormonene påvirker så godt som alle organer i kroppen

En erfaring de fleste gravide kvinner har gjort seg, er at hormonene lever sitt eget liv. De hormonelle endringene starter tidlig, og skyldes at morkaken skiller ut hormoner til mors blodsirkulasjon.

Hormonene påvirker så godt som alle organer i kroppen, og på den måten styrer morkaken i stor grad det som skjer i mors kropp under hele graviditeten.

Et eksempel er utskillelsen av hormonet humant choriongonadotropin (HcG) i starten av svangerskapet. Dette hormonet kan forklare kvalmen mange opplever i de første to-tre månedene. Kvalme er ofte første symptom på graviditet, og oppstår lenge før noen synlige endringer av kroppen.

Graviditetstestene er basert på dette hormonet, som finnes i blod og urin få dager etter befruktning. Videre i svangerskapet skilles det ut store mengder av hormonene progesteron og østrogen, som har effekter på organer og vev, som enten vokser, eller tilpasses, slik som livmor, bryster og blodårer.

Et par liter ekstra blod

Allerede etter få uker i graviditeten oppstår endringer i hjerte- og karsystemet. Blodvolumet til kvinnen øker kraftig, med et par liter ekstra blod. Blodet blir tynnet ut, og omtrent en fjerdedel av kvinnens blod sluses gjennom den voksende livmoren frem til morkaken. I morkaken foregår utveksling av oksygen og næringsstoffer fra mor til fosteret, som er helt avgjørende for at fosteret kan vokse og utvikle seg normalt.

Hjertet må derfor pumpe litt hardere og raskere, og mange kjenner økt puls i svangerskapet. Fordi blodtilførselen gjennom karene i livmoren øker omtrent ti ganger mot slutten av svangerskapet krever det at blodårene utvides og tilpasses, såkalt remodellering. Manglende remodellering kan sees ved svangerskapskomplikasjoner, som svangerskapsforgiftning (preeklampsi) og manglende vektøkning hos fosteret.

Preeklampsi oppstår hos 3-5 prosent av gravide kvinner i Norge, og kjennetegnes ved høyt blodtrykk, som kan være ledsaget av symptomer som hodepine, kvalme, magesmerter og forstyrrelser i lever- og nyrefunksjon. Regelmessige svangerskapskontroller bidrar til at preeklampsi avdekkes tidlig og til at helseutfallene for mor og barn i Norge i dag er blant de beste i verden.

Mage- og tarmsystemet påvirkes

Det er ikke bare blodårene i livmoren som påvirkes av hormonene. Blodårene generelt i kroppen utvides og viser seg hos mange som åreknuter, oftest synlig i beina. Utvidelse av blodårene gjør også at blodtrykket hos de fleste gravide blir noe lavere midt i svangerskapet, og stiger til normale verdier igjen mot slutten av graviditeten.

Påvirkning av mage- og tarmsystemet kan forklare flere av de vanligste svangerskapsplagene. Mage-tarm-kanalen er kledd med et muskellag som også påvirkes i svangerskapet. Lukkemuskelen mellom spiserøret og magesekken blir litt slappere, og gjør at surt innhold fra magesekken lettere kan komme opp i spiserøret. Dette gir sure oppstøt som er vanlig særlig mot slutten av graviditeten. Treg avføring og forstoppelse er også vanlig, grunnet tregere tarmbevegelser enn ellers.

Gravide kvinner puster (og peser) dypere enn vanlig

Graviditeten, med voksende foster og morkake, produserer mye varme og avfallsgassen karbondioksid, som kvinnen må kvitte seg med. En av de mange smarte endringene i graviditeten er at kvinnen puster ut litt dypere for hvert åndedrag mot slutten av svangerskapet. Hormoner som utskilles fra morkaken bidrar til dette (progesteron), ved at kvinnens hjernesenter for pusting reagerer på litt lavere nivå av karbondioksid enn vanlig. Dette bidrar til at hun lufter godt ut både ekstra varme og avfallsgasser, og dermed beskytter både seg selv og fosteret for helseskade.

Smarte tilpasninger for at fosteret skal få utvikle seg

Blant de viktigste usynlige endringene er hvordan kroppens evne til å håndtere og omsette næringsstoffer (metabolismen) endrer seg. I starten av svangerskapet lagres næringsstoffer i mors kropp til bruk senere i svangerskapet.

Etter hvert som fosteret vokser, trenger det mer næring. De fleste kvinner spiser noe mer enn ellers utover i svangerskapet, men flere smarte tilpasninger bidrar til å skaffe fosteret nok næring. En viktig endring er at kvinnen utvikler motstand mot å ta opp sukker til seg selv, og den endrede metabolismen i mors kropp bidrar til å prioritere tilførsel av sukker til fosteret, slik at fosteret vokser godt. Kvinnens vil i større grad enn ellers nyttiggjøre seg av andre næringsstoffer, slik som fettstoffer.

Lipidene, en fellesbetegnelse for fettstoffer som kolesterol og triglycerider, bør normalt sett være lave for å unngå forhøyet risiko for hjerte- og karsykdom. I svangerskapet skjer det derimot store og viktige endringer i lipidverdiene. Kolesterolet øker med ca. 50 prosent, mens triglyceridene kan øke med opptil 200-300 prosent. Kolesterolet inngår som byggesteiner for vekst av både morkaken og fosteret. Økningen av lipider er en normal tilpasning for at morkaken og fosteret skal kunne utvikle seg normalt, blant annet fordi fosteret har fått mye av sukkeret som kvinnen bruker selv, når hun ikke er gravid.

Morkaken dirigerer

I løpet av graviditeten samler kroppen mer vann enn ellers. Som tidligere nevnt øker blodvolumet, og da spesielt plasmavolumet. I tillegg skilles det ut væske fra blodårene og ut i vevet. Denne væsken kalles ødemer, og samles typisk i beina, spesielt på kveldstid, og i økende grad utover i svangerskapet.

Ødemer sees oftest som ledd i normale svangerskapsforandringer, men rask utvikling av uttalte ødemer kan sees ved svangerskapsforgiftning.

De beskrevne endringene er eksempler på hvordan kroppen tilpasser seg for å ivareta behovene til både den gravide kvinnen og barnet. Det er som et finstemt og samspilt orkester, hvor morkaken kan ses på som dirigenten. Da er det ikke så rart at det noen ganger oppstår situasjoner der samspillet mellom organer, eller med morkaken, ikke fungerer optimalt.

Viktig å være i form før graviditeten

Helsetilstanden allerede før graviditet har vist seg å være viktig for at alle tilpasningene i svangerskapet skal bli så optimale som mulig. Et eksempel hentet fra vår egen forskning ved Kvinneklinikken, Oslo universitetssykehus, viser sammenhenger mellom mors kroppsmasseindex (KMI/BMI) og metabolske endringer i svangerskapet.

Kvinner med overvekt, eller fedme kan ha en uheldig metabolsk status allerede når de blir gravide, som gir seg uttrykk gjennom forhøyete lipider og blodsukker. Kvinner med høy BMI har høyere risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes enn de med normal BMI. Vår forskning har også vist at høy BMI også spiller en stor rolle for karfunksjon og blodtrykk i årene etter svangerskapet, og er viktige indikatorer for kvinnens fremtidige risiko for hjerte- og karsykdom.

I våre forskningsgrupper Maternal-Fetal-Interaction og Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer (Oslo Pregnancy Biobank) har vi fokus på sammenhenger mellom BMI og morkakens rolle. Vår forskning er spesielt opptatt av morkakens rolle for næringstransport fra mor til barn, samt hvordan morkakesvikt kan føre til ugunstige helseutfall på kort og lang sikt hos dem begge.

Mer informasjon om forskningsgruppenes arbeid:

Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)

Oslo Pregnancy Biobank - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)

https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/grupper/mor-foster-interaksjon/index.html