Disse hormonene bør alle kvinner kjenne til

Blir du litt bedre kjent med hormonene som styrer syklusen din, vil du kanskje få noen aha-opplevelser? Det fikk i hvert fall jeg, da jeg spesialiserte meg til å bli gynekolog.

Menstruasjonssyklusen kan sammenlignes med en berg- og dalbane, men det mange ikke vet er at den hormonelle berg- og dalbanen ikke bare skjer når du er premenstruell. Den varer gjennom hele måneden. Blir du bedre kjent med hormonene som styrer syklusen din, kan du kanskje forstå hvorfor kroppen din og hodet ditt reagerer slik som de gjør?

Mer opphisset og sterk i beina

Dag 1-14: Så fort du er ferdig med en menstruasjon begynner en ny syklus. Er du oppmerksom vil du kanskje merke at håret ditt ikke blir like fett, du får litt mindre kviser og det kommer mer utflod fra skjeden. Dersom du har migrene, har du kanskje mindre tendens til anfall nå.

Det du merker effekten av er at østrogennivået ditt stiger. Østrogenet gjør slimhinnene i skjeden tykke og fuktige og du blir lettere opphisset. Samtidig bidrar østrogenet til å styrke benbygningen i kvinnekroppen. En annen viktig oppgave hormonet har er å stimulere slimhinnen i livmoren til å vokse seg tykk og bli klar for å ta imot et befruktet egg.

Grunnen til det stigende østrogenet er et annet hormon som heter follikkelstimulerende hormon (FSH). FSH kommer fra en liten kjertel (som heter hypofysen) midt inne i hodet og gir eggstokken beskjed om å produsere østrogen. FSH gjør også så eggstokken begynner å modne egg, slik at de blir klare til befruktning. Omkring dag syv av menssyklusen velges det ut én follikkel (en væskefylt pose som inneholder ett egg) som skal modnes og befruktes. Mange kvinner kjenner seg litt oppblåste, eller kan ha stikkende smerter nederst i magen omkring denne tiden. Kanskje de kjenner at eggstokkene vokser?

Eggstokk er forresten et litt ulogisk ord, for eggstokken ligner mer på en liten hvit sviske enn en stokk. Men ordet stammer egentlig fra det engelske ordet egg stock, som betyr egglager. Her lagres nemlig tre millioner eggceller, som du allerede er utstyrt med i løpet av de første månedene av fosterlivet. Disse er med deg gjennom hele livet, og ulikt alle andre celler i kroppen, blir de aldri gamle og erstattes heller ikke av nye.

Egget løsner

Dag 14: Kanskje er du en av dem som kjenner veldig godt at du har eggløsning? Mange sier de har stikkende smerter i nedre del av magen omtrent midtveis i syklus, og gjerne på annenhver side fra måned til måned. Det kan være at det de kjenner er den bristende eggposen.

Når østrogennivået i kroppen blir høyt nok, omkring dag 14, trigges frigjøringen av eggløsningshormonet fra hypofysen. Eggløsningshormonet skyter ut som en rakett og nivået farer i været. Samtidig faller østrogennivået.

Eggløsningstester, som gjerne brukes av de som prøver å bli gravide, måler nettopp toppnivået av dette eggløsningshormonet, som kalles LH (luteiniserende hormon). Det stimulerer den største eggposen til å slippe egget, og dermed kan testen brukes til å identifisere tidspunktet for eggløsningen. Det mikroskopiske lille egget «flyter» så inn mot den ene egglederens åpning. Herfra skylles egget gjennom egglederen og inn til livmorhulen, ved hjelp av ørsmå hår på innsiden av egglederen som børster det fremover.

Har man hatt ubeskyttet samleie i løpet av de siste par dagene, kan en sædcelle befinne seg i egglederen eller livmorhulen og vil kunne befrukte egget. Egget kan overleve i 24 til 48 timer i livmoren, så man kan også bli gravid om man har samleie rett etter eggløsning.

Eventuelt, hvis du ikke ønsker å bli gravid, er dette tiden for å unngå samleie. Eller den litt mer dristige varianten; å hoppe av i svingen. (Hvis du ikke allerede bruker prevensjon, men da går ikke menssyklusen din sin vante gang, slik jeg forklarer her).

På figuren over ser du hvordan de fire hormonene varierer i nivå gjennom menssyklusen. Du ser kanskje at de ligner litt på en berg- og dalbane!

Nå svinger det!

Dag 14-28: De fleste kvinner merker overgangen til andre del av menssyklusen godt. Kanskje merkes det også av dem de bor sammen med? Det er svært vanlig med økt irritabilitet, hetetokter og/eller økt kuldetoleranse, samt søvnvansker.

Noe av grunnen til disse forandringene er det stigende nivået av progesteron i kroppen. Du får kanskje litt ømme bryster (hos noen øker størrelsen med opptil 25 prosent), økt mengde væske i kroppen, kanskje treg mage, litt slakkere ledd, og tendens til kviser. Høres det forferdelig ut? Kanskje, men slapp av, det blir bedre om noen få dager, når hormonnivåene faller igjen. Enkelte opplever også mer opphisselse og sexlyst i denne delen av syklusen.

Selve progesteronet kommer fra den tomme eggposen som blir igjen etter at egget har forlatt eggstokken. Eggposen gjennomgår nå en forandring og begynner å produsere store mengder progesteron. Det som en gang var en eggpose kalles nå for det gule legemet (fordi den faktisk blir gul i fargen).

Progesteronet har egentlig som hovedoppgave å signalisere til kroppen at et egg har blitt befruktet og et svangerskap er i gang. Derfor navnet pro-gest som betyr «for svangerskap». Progesteronet gjør også blodårene i livmorslimhinnen klare for å forsyne et foster og en morkake med næring.

De fleste månedene skjer det ingen befruktning og menstruasjonssyklusen din fortsetter «uforstyrret». Det gule legemet vil ikke få signaler om at det har skjedd en befruktning, vil slutte å vokse og etter hvert bli borte.

Fra omtrent dag 21 faller nivået av både progesteron og østrogen helt i bunn, og frem mot mens vil du kanskje føle deg en hel del bedre. Noen kan nesten kjenne at hormonene «renner ut» av kroppen.

Tilbake der vi startet

Nå kommer vi snart til slutten, eller tilbake til starten, nemlig menstruasjonsblødningen. I mangel på progesteron og østrogen vil ikke livmorslimhinnen klare å holde seg tykk og blodrik, og vil derfor løsne og støtes ut av livmoren. Bedre kjent som mensen, tante rød, jordbærtid, tyttebæruka med mer.

Mange lurer på hvor lenge mensen varer, hvor mye det er vanlig å blø og om det er normalt å ha vondt. Her er det store variasjoner, og det aller meste er normalt. De fleste blør i 4-5 dager, noen lengre, noen kortere. Hos noen kommer det en stor blodig mengde med en gang, kanskje til og med klumper av levret blod. Andre opplever kanskje en eller to dager med brunlig utflod, før selve blødningen starter. Det er også normalt å ha litt krampelignende smerter i magen, kanskje i nedre del av korsryggen, og mange blir kvalme eller får løs mage. Med alderen blir mensen gjerne mer regelmessig, for så mot 40-årene å bli mer uregelmessig igjen. Og etter man har født barn blir den gjerne kortere og mindre smertefull.

Dermed er vi tilbake til dag en, og syklusen starter på nytt.

Gynekologens kart

Som gynekolog stiftet jeg tidlig bekjentskap med menstruasjonssyklusen, og måtte fort lære meg hvordan ulike hormoner har hver sin viktige rolle i dette finjusterte berg- og dalbanesystemet. Det har alltid fascinert meg at en liten kjertel midt inne i hodet kan være innstilt som en klokke og fremkalle blødninger hver måned, ofte på dagen presist! Mye av vår behandling av både blødningsforstyrrelser, ufrivillig barnløshet og menstruasjonsproblemer styres etter denne syklusen, og vi bruker den nærmest som et kart.

Hvis du fikk noen aha-opplevelser ved å lese dette, kan du kanskje unngå å legge opp til hyttetur med teite foreldre, harde treningsøkter, småbarnstreff, eller en stressende jobbe- eller puggehelg de dagene du kjenner at hormonene herjer som verst. Og heller si til deg selv: «I dag skal jeg være ekstra raus med meg selv og unne meg noe (godt å spise, en joggetur eller en time alene med Netflix), for om noen dager er det gått over, og da er jeg ved mine fulle fem igjen!»

Powered by Labrador CMS