Det skjer mye på feltet kvinnehelse om dagen. Denne uken kom rapporten «Betydning av kjønn for behandlingskvalitet i norske sykehus», som har samlet tall fra 14 ulike nasjonale kvalitetsregistre. 

Hensikten med rapporten var å undersøke om behandlingskvaliteten i norske sykehus er forskjellig for kvinner og menn. Rapporten er et samarbeid mellom Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Tromsø og Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning ved Oslo universitetssykehus i Oslo.

Om du er kvinne eller mann har som kjent betydning for hvilken risiko du har for å bli syk, hvilke symptomer du får og i ytterste konsekvens – sjansen din for å overleve, hvis du blir rammet av en alvorlig sykdom. 

På bakgrunn av den kunnskapen vi har om kjønnsforskjeller i helse, ønsket vi å finne ut om det er forskjell på pasientbehandling for kvinner og menn ved norske sykehus. I tillegg har både NOU 2023:5 «Den store forskjellen» og regjeringens kvinnehelsestrategi trukket frem viktigheten av å utnytte eksiterende helsedata fra de nasjonale kvalitetsregistrene i arbeidet med å fremme kvinnehelse og betydningen av kjønn for helse. 

De 14 ulike nasjonale kvalitetsregistre som er med i denne rapporten, registrerer data om et bredt utvalg helsetilstander og sykdommer med varierende alvorlighetsgrad og med noe ulik forekomst blant kvinner og menn. I tillegg rapporteres det på behandlingstiltak for de samme helsetilstandene og sykdommene. 

Små forskjeller

Samlet sett så viser resultatene i denne rapporten små forskjeller i forekomst, behandling og overlevelse (der det er registrert) fordelt på kvinner og menn. Et annet viktig funn er at kjønnsforskjeller går begge veier, noe som er et viktig argument for hvorfor det er viktig å analysere helsedata fordelt på kvinner og menn. Det er også små, eller ingen forskjeller i oppfølging og behandling mellom helseforetakene.

Tre av de nasjonale kvalitetsregistrene som er med i rapporten registrerer helsedata for kreftpasienter. Tall fra Lungekreftregisteret indikerer at ved mistanke om lungekreft, får kvinner og menn lik behandling. 

Et noe overraskende funn er derimot at en høyere andel kvinner fikk kurativ behandling, og dermed også hadde en høyere overlevelse sammenlignet med menn. Høyere overlevelse for kvinner er også observert for tykk- og endetarmskreft, men ikke for beinmargskreft.

Basert på tall fra Norsk hjertestansregister, er det tydelige kjønnsforskjeller i antall pasienter som får behandling for hjertestans i sykehusene, i årsaker til hjertestansen og andel pasienter som får tilbake egen hjerterytme. 

Flere menn enn kvinner får behandling for hjertestans, de er yngre når de får hjertestans og overlevelse etter 30 dager er høyere blant menn enn hos kvinner.

Sterke smerter vanligere hos kvinner

En mye høyere andel kvinner enn menn opplever koloskopiundersøkelsen (dvs. kikkertundersøkelse av mage- og tarmkanalen, samt galleganger) som smertefull. Andelen som får smertelindring i forbindelse med undersøkelsen, er også høyest blant kvinner. 

Blant dem som får smertelindring, er det en høyere andel kvinner enn menn som opplever sterke smerter i forbindelse med undersøkelsen. Tall fra registeret kan imidlertid ikke si noe om hvorfor særlig kvinner opplever koloskopiundersøkelsen som smertefull. 

Samme resultat etter ryggoperasjon

Noen forskjeller mellom kvinner og menn er forventet basert på kunnskapen vi har om risikofaktorer og forekomst av sykdom. Et eksempel er muskel-skjelettplager. Det er kjent at kvinner har en høyere forekomst av nakke- og ryggplager og en høyere andel med høyt symptomtrykk ved baseline.

Likevel er det, ifølge tall fra Norsk nakke- og ryggregister, ingen forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder å komme tilbake i jobb, eller i pasientrapportert egenopplevd bedring, andel som er fornøyd eller bedring i funksjonsnivå. 

Tall fra Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi viser derimot kjønnsforskjeller i tilgangen til helsetjenester for pasienter som gjennomgår ryggkirurgi. Her fant man at kvinner i større grad enn menn har søkt, eller fått innvilget uføretrygd før ryggoperasjon. Det gir seg dermed utslag i en lavere yrkesdeltakelse blant kvinner ett år etter operasjonen. Et positivt funn er likevel at både kvinner og menn oppnår samme resultat etter ryggoperasjonen. 

Kjønnsforskjeller i diabetes type 1

Rapporten avdekker også kjønnsforskjeller i diabetes type 1, hvor menn har den høyeste forekomsten. Tall fra Norsk diabetesregister for voksne viser at det er noen forskjeller i oppfølging, behandling og komplikasjoner hos kvinner og menn med diabetes type 1. 

Kvinner opplever flere episoder av hypoglykemi og ketoacidose (en tilstand der blodet har unormalt lav pH som følge av høyt nivå av ketonlegemer), mens menn har høyere blodtrykk og oftere opplever komplikasjoner sammenlignet med kvinner. Menn og kvinner bruker også ulike pumpesystemer for insulin.

Ved å benytte registerdata til å studere ulike sykdommer og helsetilstander fordelt på kvinner og menn, kan vi få en bedre forståelse for hvordan ulike risikofaktorer, årsaksforhold og behandling henger sammen og påvirker hverandre. 

De kvalitetsregistrene som er inkludert i denne rapporten favner bredt når det gjelder sykdommer og helsetilstander, men tallene er likevel vanskelig å sammenligne. I registrene som omhandler kreft for eksempel, er innrapportering til registeret obligatorisk for leger som utreder, behandler og følger opp pasienter og krever ikke samtykke fra pasientene. 

I andre registre er innrapporteringen basert på samtykke fra pasienten, som selv må fylle ut skjema én eller flere ganger i løpet av eller etter at behandling er ferdig. I tillegg er det forskjeller i oppfølgingstid og ikke minst størrelsen på tallgrunnlaget i de ulike registrene. 

En svakhet med registerdata, er den korte oppfølgingstiden av pasientene og at det i mange tilfeller ikke er mulig å følge pasientene etter at de er utskrevet fra sykehuset. Det gir kun et øyeblikksbilde av situasjonen, før pasientene skrives ut fra sykehus og ikke nødvendigvis det fulle og hele bildet på lengre sikt. 

Kjønnsdelte analyser som standard

Selv om det i enkelte registre ble funnet noen kjønnsforskjeller, så er disse forskjellene små og det er usikkert hvilken betydning disse kjønnsforskjellene har. Andre faktorer som ikke registreres i de nasjonale kvalitetsregistrene som sosioøkonomi og levevaner, og kjønnsforskjeller i disse, kan også spille inn. Her trenger vi mer forskning. 

Resultatene i denne rapporten gir en god beskrivelse av betydningen av kjønn for risikofaktorer, forekomst av sykdom, behandling og overlevelse. For å få et enda større og bredere tallgrunnlag og sikre lik tilgang til helsetjenester, ønsker vi fremover å inkludere tall fra enda flere av de i alt 61 nasjonale kvalitetsregistrene. 

Rapporten viser tydelig viktigheten av å ta hensyn til kjønn i analyser av helsedata fra de nasjonale kvalitetsregistrene. Kjønnsdelte analyser bør derfor bli standarden for å møte behovet for mer kjønnsspesifikk forskning.