Vår studie indikerer at det er en sammenheng mellom migrasjonsrelaterte faktorer og risiko for alvorlig fødselsrift, skriver lege og doktorgradsstipendiat Sukhjeet Bains.
Vår studie indikerer at det er en sammenheng mellom migrasjonsrelaterte faktorer og risiko for alvorlig fødselsrift, skriver lege og doktorgradsstipendiat Sukhjeet Bains.

Kan bedre kommunikasjon redusere alvorlige fødselskomplikasjoner blant innvandrerkvinner?

Vår studie indikerer at det er en sammenheng mellom migrasjonsrelaterte faktorer og risiko for alvorlig fødselsrift. Førstegangsfødende kvinner fra asiatiske og afrikanske land hadde høyere risiko for alvorlig fødselsrift sammenlignet med norske kvinner. I tillegg hadde nyankomne kvinner og de med en partner født i utlandet høyere risiko. Dette kan delvis være på grunn av dårlig kommunikasjon i aktiv fødsel.

God kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell er en forutsetning for god helsehjelp. Enkelte nyankomne innvandrerkvinner har manglende språkkunnskaper som kan ha betydning for deres helsehjelp. Vi har derfor forsket på sammenhengen mellom fødselsrifter og migrasjonsrelaterte faktorer. Studien er en del av MiPreg-prosjektet, som har som mål å bedre fødsels- og svangerskapsomsorgen for nylig innvandrede kvinner.

Innvandrerkvinner er en spesielt sårbar gruppe innen fødselsomsorgen, ifølge en rapport fra Helsedirektoratet fra 2020. Enkelte innvandrerkvinner har økt risiko for en rekke fødsels- og svangerskapsutfall. De kan derfor ha nytte av et tilpasset helsetilbud, for å redusere graden av komplikasjoner, og for å sikre likeverdige helsetjenester.

Innvandrerkvinner har økt risiko for fødselsrifter

I en nylig publisert studie fant vi at sør-asiatiske kvinner, sørøst-asiatiske kvinner og kvinner fra Afrika sør for Sahara hadde en doblet risiko for fødselsrift sammenlignet med norske kvinner.

Kvinner med kort botid, altså nyankomne kvinner, hadde høyere risiko sammenlignet med kvinner med lenger botid fra samme region. Høyest risiko ble observert blant nyankomne sørasiatiske kvinner, som hadde tre ganger økt risiko for fødselsrift sammenlignet med sørasiatiske kvinner med lenger botid.

Hvorvidt kvinnen hadde en partner født i utlandet, eller en norskfødt partner påvirket også risikoen. Kvinner med partner født i utlandet hadde høyere risiko for fødselsrift uavhengig av mors landbakgrunn.

Dette er en populasjonsbasert studie med data fra Medisinsk fødselsregister og Folkeregisteret. Vi inkluderte alle førstegangsfødende kvinner med vaginal hodefødsel av ett barn mellom 2008 og 2017. Totalt ble 188 658 kvinner inkludert. Vi identifiserte 6 373 tilfeller av fødselsrifter.

Fødselsrift er en alvorlig fødselskomplikasjon

Fødselsrift er en komplikasjon som kan skje i forbindelse med vaginal fødsel. Det innebærer at mellomkjøttet, også kalt perineum, revner opp i ulik grad. Vi kategoriserer slike rifter i økende alvorlighetsgrad fra 1-4.

Alvorlig fødselsrift, eller grad 3-4, betegnes ‘anal sfinkterruptur’ som betyr at riften involverer skade på endetarmens lukkemuskel. Dette er en alvorlig komplikasjon.

En slik rift kan gi plager fra underlivet i mange år etter fødsel. Typiske følger kan være lekkasje av luft og/eller avføring, smerter ved avføring, og smerter i underlivet og ved samleie. I tillegg har kvinner med alvorlig fødselsrift økt risiko for keisersnitt i eventuelle etterfølgende svangerskap.

Heldigvis er komplikasjonen sjelden. I Norge har helsepersonell i mange år jobbet strukturert og målrettet med å redusere forekomsten ytterligere. Utdanning av helsepersonell er et viktig tiltak for å redusere risikoen.

Kjente risikofaktorer for alvorlig fødselsrift

Flere kjente faktorer øker risikoen for alvorlig fødselsrift. Det å være førstegangsfødende, ha et stort barn, ha avvikende hodepresentasjon og instrumentell vaginalforløsning som tang og vakuum, øker risikoen.

Det er også viktig med god kommunikasjon mellom jordmor og den fødende kvinnen under aktiv fødsel for å unngå fødselsrift. Jordmor gir instrukser i hvordan kvinnen skal presse og når hun skal holde igjen. Videre støtter også jordmor perineum for å redusere risikoen for denne komplikasjonen. Man tenker seg også at noen kvinner har bruk for at det legges et klipp, såkalt episiotomi, i perineum for å utvide fødselsveien og unngå at det revner bak mot endetarmen.

Etniske forskjeller i risiko for fødselsrift

Tidligere forskning har vist en assosiasjon mellom etnisitet og risiko for alvorlig fødselsrift. Spesielt asiatiske kvinner er vist å ha betydelig økt risiko. Noen har lurt på om det har sammenheng med en lavere gjennomsnittshøyde og muligens perineumhøyde som forårsaker denne økte risikoen blant asiatiske kvinner, uten at man har klart å konkludere om dette.

Et interessant funn er at asiatiske kvinner som bor i vestlige land har høyere forekomst av alvorlig fødselsrift sammenlignet med asiatiske kvinner som bor i asiatiske land. Dette ble også bekreftet i en studie der samme lege diagnostiserte de fødende kvinnene på et fødesykehus i Sydney og i Hong Kong. Dette peker på at muligens andre faktorer, som for eksempel kommunikasjon, kan være medvirkende.

Sammenheng mellom språk og fødselsrift

Vi har dessverre ikke en variabel i Medisinsk fødselsregister som angir kvinnens språkkunnskap, når det gjelder et «majoritetsspråk» som norsk, eller engelsk. Vi har derfor sett på andre migrasjonsrelaterte faktorer, som botid i Norge, da vi antar at språkkunnskapen øker med økende botid. Videre kan partners landbakgrunn ha noe å si for en kvinnes mulighet til å uttrykke seg og gjøre seg forstått blant helsepersonell, ved at partneren kan stå for deler av kommunikasjonen, og fungere som tolk.

Vår studie indikerer at det er sammenheng mellom migrasjonsrelaterte faktorer og risiko for alvorlig fødselsrift. Førstegangsfødende kvinner fra asiatiske regioner og Afrika sør for Sahara hadde høyere risiko for alvorlig fødselsrift sammenlignet med norske kvinner. I tillegg hadde nyankomne kvinner og de med en partner født i utlandet høyere risiko. Dette kan delvis være på grunn av dårlig kommunikasjon i aktiv fødsel. Dette samsvarer med en nylig publisert fransk studie som fant at manglende språkkunnskap økte risikoen for alvorlig fødselsrift.

Bruk av tolk letter språkbarrieren

I helsevesenet benyttes ofte profesjonell tolk, når helsepersonell og pasient ikke snakker samme språk. Fødsel er en spesiell situasjon, som verken er forutsigbar, eller kan planlegges, som for eksempel en poliklinisk konsultasjon. I tillegg varer gjerne en fødsel i mange timer. Disse faktorene vanskeliggjør bruken av tolk under fødsel.

Samtidig er god kommunikasjon essensielt under fødsel, både for å bedre fødselsopplevelsen til den fødende kvinnen, men også for å unngå komplikasjoner. Den fødende kvinnen er nødt til å forstå instrukser og informasjon jordmor, eller fødselslege formidler, på samme måte som helsepersonell er nødt til å forstå kvinnens ønsker og spørsmål.

Tilpasset helsehjelp for å sikre likeverdige helsetjenester

Funnene i vår studie har betydning for planlegging av helsehjelp til en sårbar gruppe i norsk fødselshjelp. Helsepersonell som møter kvinnen i aktiv fødsel bør vite om denne økte risikoen, og betydningen av god kommunikasjon. Fødekvinner bør også få informasjon i svangerskapet om fødselsrifter, og hva som kan redusere sjansen for at det skjer.

Funnene fra studien vil kunne hjelpe helsepersonell i å identifisere grupper med økt risiko for alvorlig fødselsrift. Kvinner som ikke forstår norsk, eller engelsk bør tilbys profesjonell tolk. Siden det noen ganger kan være vanskelig med bruk av fysisk tolk under fødsel, bør man vurdere andre tiltak for å lette kommunikasjonsbarrieren, som for eksempel tolk via app, eller god undervisning til den fødende kvinnen i forkant av fødsel.

Kun ved å gi et tilpasset helsetilbud vil vi kunne sikre likeverdige helsetjenester og best sjanser for alle til å oppleve en normal fødsel uten komplikasjoner.

Referanse:

Obstetric anal sphincter injury by maternal origin and length of residence: a nationwide cohort study. Sørbye IK, Bains S, Vangen S, Sundby J, Lindskog B, Owe KM.: Obstetric anal sphincter injury by maternal origin and length of residence: a nationwide cohort study - Sørbye - 2022 - BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology - Wiley Online Library

Powered by Labrador CMS