Sædceller fra mus gå friske barn etter ni måneder på den internasjonale romstasjonen ISS. Nå har forsøk på menneskesædceller i laboratoriet vist at de også tåler å være vektløse. (Illustrasjon: 3Dsculptor / Shutterstock / NTB scanpix)
Sædceller fra mus gå friske barn etter ni måneder på den internasjonale romstasjonen ISS. Nå har forsøk på menneskesædceller i laboratoriet vist at de også tåler å være vektløse. (Illustrasjon: 3Dsculptor / Shutterstock / NTB scanpix)

Klart for sædbank i verdensrommet?

Ny forskning tyder på at kvinner kan få friske barn fra sædceller som har vært på romferd.

Publisert

Mandag 24. juni kom det nyheter fra den store europeiske fertilitetskongressen, ESHRE, om at sædceller fra ti friske menn tåler å være vektløse. Det er nok et bevis på at sædceller klarer seg fint i verdensrommet.

Det første beviset kom for litt over to år siden, i mai 2017, i en artikkel i tidsskriftet PNAS. De japanske forskerne bak studien fortalte at musemødre fødte friske musunger etter et originalt eksperiment.

Musesæd på den internasjonale romstasjonen

Sædcellene forskerne brukte til å befrukte eggene til musemødrene hadde nemlig hatt et ni måneders opphold på den internasjonale romstasjonen ISS. Sædcellene var i frysetørket tilstand mens de var i verdensrommet.

Tilbake på jorda ble sædcellene tint opp igjen og befruktet egg fra mus ved hjelp av prøverørsbefruktning. De befruktede eggene ble satt inn i livmor til musene, som altså fødte friske musunger.

På bildet nedenfor kan man se babymusene og en av mødrene.

Disse musungene ble unnfanget i prøverør. Sædcellene fra musefar hadde vært ni måneder på den internasjonale romstasjonen ISS. (Foto: PNAS)
Disse musungene ble unnfanget i prøverør. Sædcellene fra musefar hadde vært ni måneder på den internasjonale romstasjonen ISS. (Foto: PNAS)

Vektløs menneskesæd på laboratoriet

Sædcellene fra de ti mennene i den ferske studien ble ikke sendt ut i verdensrommet, men ble utsatt for det som kalles mikrovektløshet. Ingeniører fra Polyteknisk universitet i Barcelona brukte en liten «aerobatic training aircraft» (CAP10), som kan simulere runder med 8 sekunders vektløshet.

Disse sædcellene var frosset ned, ikke frysetørket slik musesædcellene var.

Friske sædceller som holdt seg i jordnære forhold ble brukt som sammenligning. Forskerne så på alle mulige referanseverdier for sædcellene som for eksempel antall, bevegelighet, utseende, vitalitet og arvestoffet DNA. Det var ikke noen betydningsfulle forskjeller mellom de «vektløse» og de «jordnære»! Forskerne forsker videre.

Muligens blir det en sædbank et eller annet sted ut i verdensrommet om ikke så lenge?

Hva med ubefruktede og befruktede egg? Hvis forslagene til endringer i bioteknologiloven, om å lagre befruktede egg lenger enn 5 år som loven tilsier nå, går gjennom, kanskje kommer man til å trenge utvidet lagringsplass. Bør man undersøke om egg eller befruktede egg kan ta seg en tur ut i verdensrommet og oppleve vektløshet? I første omgang egg fra mus? Hvorfor ikke?

Referanser

1. S. Wakayama mfl: Healthy offspring from freeze-dried mouse spermatozoa held on the International Space Station for 9 months, roc Natl Acad Sci U S A. 2017 Jun 6;114(23):5988-5993. doi: 10.1073/pnas.1701425114.

2. Boada-Pala, M. Frozen sperm retains its viability in outer space conditions. ESHRE 2019, Abstract P434

3. Genialt, 2-2019//28. Årgang, 2019, s. 15