Beredskapen som iverksettes for å håndtere covid19-pandemien, setter press på helsevesenet verden over. Omprioriteringer kan føre til at midler som var tiltenkt seksuelle og reproduktive helsetjenester nå benyttes til covid-19-beredskap.

Flere land vil for eksempel oppleve mangel på prevensjon som kondomer og spiraler i fremtiden. Noen land, deriblant flere i Afrika, opplever det allerede. I Latin-Amerika vil 18 millioner kvinner miste tilgang på moderne prevensjon som spiral og p-stav under covid-19-pandemien, anslår FN.

Produksjonen er rammet

Asia står for en stor andel av produksjonen av kondomer og hormonelle prevensjonsmidler. Og når fabrikker holdes stengt i land som Kina, Thailand og Malaysia vil dette påvirke tilgangen på disse produktene internasjonalt.

Verdens største produsent av hormonspiral, som ligger i India, er for eksempel nå stengt. For å unngå nasjonal mangel valgte myndighetene i India i begynnelsen av mars å stoppe eksport av et hormon som blant annet brukes i p-piller.

Og det er ikke bare produksjonen som påvirkes. Alle ledd, fra utvikling av de aktive ingrediensene til produktet er fremme hos pasienten, kan rammes. Flere land har stengt flyplasser, for eksempel Egypt, og flere har også stengt havner, for eksempel India. Det rammer distribusjonen av produktene.

Når varene først ankommer apotekene, kan det være vanskeligere for pasientene å få tak i disse, både på grunn av stenging av flere helsetjenester og regler om bevegelsesbegrensning.

Prevensjonsmangelen kan vare lenge

Situasjonen er kompleks. Chris Purdy, administrerende direktør i en av verdens største ikke-statlige organisasjon for familieplanlegging og prevensjonsmidler, forteller at de allerede opplever færre bestillinger fra apotek og helseklinikker i flere land i Afrika og Asia. Dette skyldes, forklarer han, en generell svekket økonomisk situasjon og mye usikkerhet knyttet til tiden fremover.

Vi vil derfor mest sannsynlig se en forsinkelse på tilgang på prevensjonsmidler, som kommer til å vare i flere måneder. Også etter at økonomien tar seg opp.

Når prevensjonsmidler ikke ansees som essensielle medisiner, og myndigheter i mange land ikke prioriterer dette, kan det få store konsekvenser.

Det er nærliggende å tro at importen av andre medisiner og varer vil bli prioritert når handelen åpnes. I tillegg til treghet i produksjon kan en slik nedprioritering skape en ytterligere forsinkelse på tilgang til prevensjon.

I Norge er det ikke sikkert vi vil merke noe til prevensjonsmangelen. God økonomi, kombinert med at myndighetene anser reproduktiv og seksuell helse som viktig, gjør landet bedre rustet.

Vanskeligere å få abort

Tilgangen på abort er også påvirket i flere land. Blant annet i USA, hvor flere delstater har innført midlertidige restriksjoner på abort. Der anser myndighetene nemlig abort som en elektiv prosedyre. Altså at det er et planlagt inngrep, som ikke er akutt.

Siden det bare er akutte prosedyrer som blir prioritert under en pandemi, utføres ikke disse abortene. Dermed er det eneste reelle alternativet for kvinnene i disse delstatene å reise til en annen delstat i USA. Men det kan være vanskelig med tanke på reiseforbud.

Alternativt må de vente til restriksjonene er over. Men da kan graviditeten fort ha kommet for langt til at det er lovlig med abort.

Noen land har funnet alternative måter for å håndtere situasjonen. For eksempel tilbys nå midlertidig medisinsk hjemmeabort opp til svangerskapsuke 10 i Storbritannia, uten time på poliklinikk i forkant.

I Norge regnes abort som et akutt inngrep. Belastningen på sykehusene fra covid-19 har heller ikke vært så stort her som i andre land per dags dato.

Dårligere mødrehelse

Likevel har norske sykehus stoppet deler av den planlagte virksomheten for å lage plass til pasienter som trengte innleggelse og behandling mot covid-19.

Men fødeavdelingene og svangerskapsomsorgen her i Norge er fortsatt prioritert.

Slik er det derimot ikke i alle land.

Tidligere kriser har vist at omprioriteringen av midler i enkelte land går på bekostning av gravide og fødende. Som for eksempel under Ebola-krisen i flere afrikanske land. En studie fra Ebola-epidemien i Sierra Leone viste at færre kvinner hadde tilgang på svangerskapsomsorg og en 34 prosent økning i mødredødlighet på sykehusene.

Mer vold i hjemmet

Vold mot jenter og kvinner i hjemmet øker også under covid-19-pandemien, ifølge FN. Begrenset tilgang til helsetjenester og redusert kontakt med en støtteperson kan forverre situasjonen ytterligere.

Allerede nå viser tall fra noen land en betydelig økning i vold mot kvinner. I Frankrike har vold mot kvinner økt med 30 prosent siden koronatiltakene ble innført. I Singapore har nødnummer for vold registrert en økning på 33 prosent. Og i Hubei-provinsen i Kina var det en tredobling av meldte hendelser om vold mot kvinner.

Mørketallene er trolig store. Det er kjent at vold mot kvinner øker i krisetider.

Det spesielle med koronapandemien er kvinnenes begrensede mulighet til å søke hjelp eller rømme på grunn av bevegelsesrestriksjoner og stenging av støttetjenester som psykologhjelp/traumebearbeiding og krisesentre.

Tiden etter korona

Det er viktig at myndigheter globalt anerkjenner og prioriterer tilgang til helsetjenester med fokus på seksuell og reproduktiv helse.

Det er for tidlig å slå fast hva ettervirkningene og konsekvensene av covid-19 vil bli, men det er god grunn til tro at mange kvinner kan bli rammet på helt andre måter enn av selve sykdommen.