I min jobb som revmatolog møter jeg pasienter som har forskjellige former for autoimmune sykdommer. 

Dette er sykdommer som skyldes at kroppen angriper seg selv og skaper betennelser i forskjellige organ. Når jeg forklarer hva disse sykdommene gjør, dukker det ofte opp spørsmål. 

Hvis jeg har betennelse, skal jeg ikke ha antibiotika? Og kan man ikke få betennelse av helt andre ting, slik som betennelse i et håndledd, etter å ha malt huset? Er det det samme? Og hva gjør egentlig immunsystemet?

For å forstå begrepet betennelse og den komplekse oppbygningen av immunsystemet vårt, kan vi prøve å sammenligne det med noe som er i fokus for tiden – forsvaret. 

Se for deg at kroppen din er som et land. Landet har en stor befolkning av mellom 30 og 40 billioner innbyggere (celler), delt inn i over 200 forskjellige grupper (celletyper). En viktig gruppe er dem som jobber i forsvaret og politiet (immunsystemet). 

Langs grensen er det utplassert vaktsoldater (immunceller, kalt hvite blodlegemer, eller leukocytter), og det er flest soldater ved de største grenseovergangene (tarm, huden og slimhinnene). Inne i landet patruljerer politiet langs alle store og små veier (blodårene og lymfebaner) og tar med det de finner til kommandosenter (lymfeknuter). 

Det finnes også lokalpoliti (immunceller i vevene, kalt makrofager) som holder orden i de forskjellige organene, som også tar på seg en del renholdsarbeid (rydder og spiser det som ikke skal være i vevet). 

Inntrengere

Når det kommer noen som vil inn i landet (bakterie, virus eller sopp), blir de plukket opp av en soldat, som tar de med til kommandosenteret. Der må den fremmede vise papirene sine, og vaktsoldatene bestemmer om vedkommende er velkommen, eller uønsket. 

Dersom dette er en uønsket gjest, er ikke forsvaret særlig nådig og vedkommende blir fjernet umiddelbart. I tillegg har hver kommandopost svært effektive varslere (B-celler), som lager beskrivelser (antistoff) av inntrengeren som sendes langs alle veiene, slik at fremmede som har klart å snike seg forbi grensekontrollen, kan bli oppdaget. 

Disse beskrivelsene blir lagret i mange år, slik at neste gang inntrengeren prøver seg blir han gjenkjent som uønsket med en gang. Noen land har regelmessige øvelser (vaksiner), hvor forsvaret blir presentert for en liten del av en inntrenger og dermed lager beskrivelser på forhånd, slik at forsvaret er forberedt hvis den ekte inntrengeren, for eksempel Herr Mesling eller Fru Polio, prøver å komme inn. 

 Å skille mellom venn og fiende 

Nye soldater dannes på rekruttskolen (ryggmargen). Soldatene deles så inn i forskjellige grener, noen blir lengre på rekruttskolen for modning (monocytter), mens en stor andel (lymfocyttene) fortsetter ut til kommandosentrene for videre opplæring. 

Spesielt viktig er treningen de får på Camp Thymus (et organ som ligger foran hjerte, kalt tymus, eller brisselen). Her gjennomgår alle rekruttene omfattende testing på om de klarer å skille fiende fra venn. De som stryker på eksamen, får avskjed i unåde. 

Denne prosessen er viktig for å hindre autoimmunitet, for hvis noen slurver i denne utvelgelsen, sendes det ut soldater som ikke klarer å skille mellom venn og fiende, og dermed risikerer å sette i gang et angrep uten grunn. 

Heldigvis finnes det også flere mekanismer som hjelper med denne reguleringen, og en viktig aktør i dette har blitt veldig populær for tiden, nemlig en celle som kalles «regulerende T-celler», eller Treg. Oppdagelsen av denne cellen var nemlig det som førte til at tre forskere i år ble tildelt Nobelprisen i medisin. 

Treg fungerer blant annet som en slags militærpoliti og kan gripe inn dersom en soldat setter i gang et angrep på egne innbyggere, og stoppe angrepet før det blir for stort.

Den indre fiende

I tillegg til fiender utenfra, kan en indre fiende være en stor trussel mot landets sikkerhet. Soldatene har derfor en viktig rolle i å stadig kontrollere at alle innbyggerne er flinke borgere og ikke danner ondsinnede planer (kreftceller). 

Alle innbyggere har et slags ID-kort som de viser på utsiden. Hvis dette ID-kortet mangler, eller plutselig endrer seg (viser tegn til kreftutvikling), vil en type soldater (T-celler eller NK-celler) fjerne dem. 

Ondsinnede grupper kan prøve å lure soldatene på forskjellige måter, for eksempel ved å produsere stoffer som gjør at soldatene «sovner». Immunterapi, som gis ved enkelte typer kreftsykdommer, virker ved å motvirke dette og «vekke» soldatene igjen, slik at de kan fjerne disse uønskede borgerne. 

Sivilforsvaret har i mange land en viktig rolle, når katastrofer og skader skjer. Det er det også i dette landet, hvor de samme cellene som patruljerer og arresterer, er sentrale i både det akutte redningsarbeidet og oppbyggingsfasen. Ved en skade, strømmer soldatene til og sender ut signaler (cytokiner) som koordinerer og tiltrekker seg de riktige arbeiderne. 

Hva er betennelse?

Alle disse forskjellige oppgavene utføres altså av immunforsvaret vårt og når disse immuncellene jobber, ser det nokså likt ut. Alle stoffene og cellene og reaksjonene gjør at de små blodårene utvider seg og blir mer lekk, slik at det blir lettere for materialet og cellene å komme fram til der de trengs. 

Dette merkes ved at det blir varmere og rødt (mer blod), hovent (væske lekker ut fra blodårene inn i vevet), vondt (nervecellene reagerer på stoffer som slippes ut) og redusert funksjon (hevelsen og smerten gjør at for eksempel et ledd ikke har plass til å bøye og strekke som normalt). Disse fem tegnene er det som definerer betennelse, og som vi så, er altså responsen lik, uavhengig av hva som setter forsvaret i gang.

Dette kan gjøre jobben med å finne ut hva som feiler en pasient vanskelig, men samtidig er det veldig spennende å være revmatolog. Når vi vurderer om en pasient har en autoimmun sykdom, må vi tenke på alle disse forskjellige årsakene til at pasienten har betennelse. 

Dette er spesielt viktig, fordi behandlingen vi gir, er helt forskjellig avhengig av årsak. Hvis det er bakterier som starter det hele, kaller vi det en infeksjon og da kan behandlingen være antibiotika. 

Dersom det derimot er immunsystemet selv som angriper feil mål, er det medisin som gjør immunforsvaret mindre effektivt (immunhemmende medisin) som er svaret. Men dersom vi tar feil og gir immunhemmende medisin til en infeksjon, hjelper vi bakteriene og gjør hele situasjonen verre. 

Og hvis betennelsen skyldes en overbelastning eller skade, vil den rette behandlingen være tiltak som hjelper reparasjonen – ro til å bygge opp igjen, som å unngå belastning, eller å legge på gips, slik at det ikke blir bevegelse i området.

Immunsystemet har altså mange arbeidsoppgaver og vi er avhengig av at alle delene fungerer godt, for å holde oss friske. Heldigvis har flinke forskere gjennom mange år funnet ut mer og mer, og dermed har vi etter hvert flere medisiner som kan holde immunforsvaret i sjakk, dersom det løper løpsk. Det gjør så pasienter med autoimmune sykdommer kan ha en bedre hverdag, og at vi som revmatologer har mer å hjelpe våre pasienter med.