Morkaken veier rundt en halv kilo når barnet blir født. Under graviditeten har det blodige organet erstattet både lungene og fordøyelsessystemet til fosteret.
Morkaken veier rundt en halv kilo når barnet blir født. Under graviditeten har det blodige organet erstattet både lungene og fordøyelsessystemet til fosteret.

Seks ting du kanskje ikke visste om morkaken

Publisert

Selv om jeg jobber med gravide kvinner og fødsler hver dag på jobb, er det ganske utrolig å tenke på at to små kjønnsceller kan bli til et ferdig utviklet mennesker i løpet av bare 40 uker. Bare tenk: Når barnet blir født, er alle organer på plass og alle vitale funksjoner intakte.

Men det hadde ikke vært mulig uten morkaken.

Det helt spesielle organet, som dannes i løpet av svangerskapet, har mange viktige oppgaver.

Den aller viktigste er å holde fosteret i live. Det er nemlig mange kroppslige funksjoner fosteret ikke er i stand til å utføre på egen hånd før etter fødselen.

1. Morkaken beskytter fosteret

Fosteret ligger omgitt av fostervann og dermed godt beskyttet inne i livmoren mens det vokser og utvikler seg. I tillegg beskyttes også fosteret av morkaken. Den kan nemlig hindre at mange stoffer som finnes i mors blod, passerer over til fosteret.

Samtidig lar morkaken noen stoffer fra mors blod passere. Et eksempel på dette er at mors antistoffer mot smittsomme sykdommer kan passere, slik at fosteret beskyttes mot smitte i løpet av svangerskapet.

Faktisk fortsetter den nyfødte å ha mors antistoffer i blodet de første månedene etter fødsel.

Beskyttelsen er dessverre ikke total. Det vil si at en del skadelige stoffer kan passere til fosteret. Eksempler på dette er en del medikamenter, alkohol og andre rusmidler.

2. Morkaken fungerer som lunger for fosteret

Kroppen vår trenger oksygen som vi får gjennom å puste luft inn i lungene hvor oksygenet tas opp og byttes med karbondioksid som vi puster ut igjen. I fosterlivet er dette annerledes.

Lungene til fosteret er fylt med fostervann under svangerskapet og fungerer ikke på denne måten før babyen er født og trekker pusten for første gang.

I mellomtiden får fosteret tilført oksygen fra mors blod som forsyner morkaken med oksygenrikt blod. Oksygenet tas opp av fosterets blod og fraktes gjennom navlestrengen til fosteret.

Karbondioksid går motsatt vei, fra fosteret via navlesnoren, over morkaken og til mors blod. På samme måte kan fosteret kvitte seg med andre avfallsstoffer.

3. Morkaken erstatter fordøyelsessystemet til fosteret

Morkaken fungerer som fosterets matfat. For mens vi får næring fra maten vi spiser, og fordøyer den gjennom magesekk og tarmer, så er fosteret avhengig av morkaken for å få den næringen det trenger.

Næringsstoffer i mors blod transporteres gjennom morkaken og videre gjennom navlesnoren til fosteret. Det er som om vi skulle fått all næring direkte i blodet i stedet for at maten først må gjennom munnen, magesekken og tarmer.

Men det er ikke slik at det som er i mors blod automatisk går over til fosterets blod. Når morkaken er ferdig utviklet, veier den typisk litt over en halv kilo. Da består den blant annet av mange blodårer som danner et tre med tynnere og tynnere grener. Ytterst på de tynneste grenene er det kun et tynt lag som skiller mors og fosterets blod.

Blodet møtes altså nesten, men ikke helt.

I morkaken er det ulike mekanismer som sørger for at fosteret får nok sukker (glukose), som er det viktigste næringsstoffet. Men fosteret trenger også proteiner og fettstoffer for at cellene og organene skal vokse og modnes. En del stoffer passerer lett gjennom morkaka, mens noen krever egne mekanismer for aktiv transport for å passere.

Vår forskningsgruppe har studert hvordan næringsstoffer i mors blod tas opp av morkaken og delvis forbrukes av morkaken før fosteret kan forsyne seg. Vi har forsket på sammenhengen mellom flere næringsstoffer i mors og fosterets blod. Blant annet denne studien om sukker og denne om kolesterol.

4. Komplikasjoner i svangerskapet kan skyldes svikt i morkaken

Fordi en godt fungerende morkake er så viktig for et vellykket svangerskap, er det også slik at flere vanlige svangerskapskomplikasjoner kan skyldes at morkaken ikke fungerer optimalt.

Eksempler på dette er svangerskapsforgiftning (preeklampsi) som kjennetegnes av blant annet høyt blodtrykk. Vi har vist at ved svangerskapsforgiftning skiller morkaken ut mer av stoffer som påvirker blodårene til å trekke seg sammen og gir høyt blodtrykk. Du kan lese studiene her og her.

I tilfeller hvor fosteret ikke vokser så mye som det skal, kan det skyldes problemer med blodtilførselen til morkaken og overføring av næringsstoffer til fosteret.

5. Det er (nesten) tilfeldig hvor morkaken fester seg

Som fødselslege får jeg ofte spørsmål fra gravide om hvorfor morkaken har festet seg der den gjorde. Det enkle svaret er at det er helt tilfeldig.

Oftest dekker den deler av innsiden av livmoren enten i toppen av livmoren eller på fremveggen eller bakveggen.

Dersom livmoren har områder med arrvev som resultat av tidligere operasjoner, som for eksempel etter tidligere keisersnitt, er det oftere at morkaken dekker nedre del av livmoren. I noen sjeldne tilfeller dekker morkaken åpningen slik at fosteret ikke kan fødes normalt, men må forløses med keisersnitt.

6. Morkaken lager hormoner som forandrer mors kropp

Selv om mange gravide kanskje ikke tenker så mye på morkaken, så er det også takket være den at kroppen hennes forandrer seg slik den skal når hun er gravid.

Morkaken skiller nemlig ut hormoner som progesteron og østrogen, som tilpasser kroppen til graviditeten og forbereder seg til barseltiden. Hormonene får livmoren til å vokse, utvider blodårene til mor og stimulerer brystvevet hennes slik at de skal bli klare til å produsere melk.

Så etter 40 uker, når barnet er født og morkaken er ferdig med jobben sin, har både mor og barn mye de kan takke det kortlevde organet for.