Hvor mye vondt hun skulle ha etterpå, var ikke Stine Næss Hartmann forberedt på. Hun fortalte meg at «jeg trodde jeg var ferdig når jeg kom hjem», skriver Marte Myhre Reigstad.
Hvor mye vondt hun skulle ha etterpå, var ikke Stine Næss Hartmann forberedt på. Hun fortalte meg at «jeg trodde jeg var ferdig når jeg kom hjem», skriver Marte Myhre Reigstad.

Slik opplevde bloggeren barselperioden – hva kan jeg som fødselslege lære av dette?

Publisert

Dette er en travel tid på fødeavdelingene, og mange opplever en sommer der de blir foreldre for første gang. Dette har de naturlig nok har sett frem til, kanskje i lang tid. De forbereder seg så godt de kan til fødselen, og gleder seg til resten. Men, kanskje er ikke alle like godt forberedt på den overgangen det er å bli mamma.

Stine Næss Hartmann er blogger, eks-Farmen-deltager og kanskje mest av alt en overjordisk treningsguru. 22. mars ble hun mamma for første gang, og gjennom sosiale medier la jeg fort merke til hvor åpen hun var om tiden etter fødsel.

Som fødselslege har jeg kjent på at pasientene våre blir «usynlige» for oss denne tiden. De forsvinner liksom ut av vår verden når de reiser hjem etter fødselen.

Dette fikk meg til å tenke, hva kan jeg lære av henne? Og hva kan andre nybakte mødre og fedre, ta med seg av hennes erfaringer? Derfor har jeg tatt meg en prat med Stine for å høre hva hun syntes var overraskende, hva hun syntes var tøft og hva hun syntes var fint. Og så har jeg supplert med min egen kunnskap om hva det er som egentlig skjer med kroppen etter fødselen.

Det var flere ting som overrasket Stine etter fødselen.

Hvor mye vondt hun skulle ha etterpå, var hun ikke forberedt på. Hun fortalte meg at «jeg trodde jeg var ferdig når jeg kom hjem». Det var vondt å gå på do, både å tisse og bæsje, det er vondt fortsatt synes hun, og det tar tid. Hun kviet seg for å spise mat som kom til å gjøre at hun måtte gå på do.

Endringer som skjer i resten av underlivet- vulva- er nok overraskende for en del. Noen kan føle seg helt «mørbanket» de første dagene etter fødsel. Den gode nyheten er at dette ofte går tilbake raskere enn du tror, og ikke sjelden tar det bare en dag eller to før det er mye bedre; kroppens evne til å bygge seg opp igjen er fantastisk! Etter fødsel er også muskulaturen som danner veggen i urinblæren litt svakere, mindre følsom, slik at man har lettere for å få både utvidet blære og urinveisinfeksjoner. Noen kan i den første tiden få litt problemer med å «holde seg», eller å få tømt urinblæren skikkelig, men dette går vanligvis også fort over.

Det som også overrasket Stine var en annen type smerte.

Hun hadde bare hørt etterrier nevnt en eller to ganger før fødselen, men da hun opplevde det selv var de ille. Virkelig ille. Da hun satt seg godt til rette i senga for å amme og slappe av, hugget smertene tak nedover låret, i ryggen og magen, og det føltes som om hun skulle føde igjen. Den gråtende babyen ville ha mat, og Stine tenkte «Er det sånn her livet skal være?». Hun opplevde at fordi de kom så fort og ammetidspunktene var så lite forutsigbare, var etterriene vanskelige å smertelindre. Hun hadde hørt at de bare rammet flergangsfødende og hadde på en måte utelukket at dette kunne være noe hun skulle måtte slite med.

At det kommer rier også etter fødselen er ferdig, er kanskje ikke noe vi i fødselsomsorgen snakker så mye om. Men det er helt naturlig at de oppstår. Livmoren har vært utvidet for å romme barnet, og etter fødselen trekker den seg sammen og begynner å gå tilbake til sin opprinnelige størrelse. Det er dette som er etterrier.

Etter fødselen er livmoren så stor at du kan kjenne toppen omtrent rett under navlen. I løpet av den første uken går den fra å veie 1000 gram til å veie 500 gram. Etter to uker krymper livmoren, og ligger langt nede i bekkenet. Etter fødselen skal også livmoren tømme seg for slimhinne og rester av svangerskapet, som heter noe så lite moderne som renselse.

Etterrier er spesielt plagsomt hos kvinner som har født før, men kan altså også ramme førstegangsfødende. De oppstår gjerne under amming, fordi da frigjøres hormonet oxytocin. Oxytocin gir et kraftig signal til livmoren om å trekke seg sammen. Det kan være behov for nokså sterke smertestillende for å døyve disse smertene, men vanligvis kommer vi i mål med litt paracetamol og/eller ibuprofen på barselavdelingen (det går fint å ta begge disse mens man ammer, sjekk dosering på pakningsvedlegget).

Bleie- og ammestafett

Det som var mest slitsomt var hyppigheten av amming og tidvis bleieskift, fortalte Stine.

Hun var egentlig forberedt på å sitte oppe om natten og tap av nattesøvnen, men opplevde dette allikevel som vanskelig, kanskje fordi hun ikke klarte så godt å sove på dagtid. «Jeg følte meg som en robot, som skulle bytte bleier og levere ut puppene mine. Jeg skjønte hvorfor man måtte ha permisjon for dette!»

En annen ting hun opplevde som slitsomt var å møte alles meninger om hvordan man skulle gjøre ting eller være når man er nybakt mor. «Jeg har en mamma, jeg trenger ikke tjuetusen flere.» Hun erfarte at «folk og fe» skulle ha en mening.

Men, hun opplevde også et sted hvor det var veldig godt å få råd. I koronoatiden var det mindre «hands on»-hjelp på sykehuset og helsestasjonen (de hun fikk hjelp av der måtte holde 1 meters avstand). Da var Ammehjelpen veldig gode å ha, de stilte opp på telefonen og via Facetime og gav hjelp og gode råd.

Endringene som kommer når kroppen gjør seg klar til å amme merker de fleste barselkvinner. Hormonene progesteron og østrogen har hemmet melkeproduksjonen under graviditeten. Men etter fødsel faller nivåene av de to hormonene veldig raskt. Dermed starter melkeproduksjonen. Rundt ett døgn etter fødsel vil melkekjertlene bli aktive, og hovne opp, fordi produksjonen av melk nå virkelig skyter fart.

Hormonet prolaktin, som utskilles fra en liten kjertel midt inne i hjernen som heter hypofysen, er nødvendig for ammingen. Nivået av prolaktin i blodet til barselskvinner er lavt, men hver gang barnet legges til brystet og dier får man en kraftig stigning av prolaktin. Hormonet oxytocin starter utdrivningsrefleksen, den som gjør at melk pumpes ut fra brystkjertelen (noen opplever en stråle av melk ut fra brystknoppen). Frigjøring av oxytocin stimuleres av barnet som suger på brystknoppen. Mange ammende kvinner kjenner varmefølelse bre seg i kroppen når nivået av oxytocin øker, derfor kalles oxytocin også velværehormonet.

De første dagene etter fødsel, kommer det en tykk, lysegul væske fra brystene, kolostrum, eller råmelk. Det inneholder mange antistoffer, som skal beskytte barnet den første tiden. Gradvis blir kolostrum erstattet av morsmelk, som er velegnet «mat» til nyfødte.

Stines råd: «Prøv å ta det som det kommer!»

Selv om ikke Stine hadde noen store planer for fødselen og tiden etterpå (riktignok hadde hun avtalt å ha med seg DJ og fotograf på fødestuen), syntes hun det kunne vært enda tydeligere presisert et sted at ingen graviditet, fødsel eller barselstid oppleves likt. Hennes råd er «prøv å ta det som det kommer, ikke hør på noen på forhånd. Du klarer det!» Hun syntes også man fikk veldig mye informasjon om babyen i tiden etter fødsel, men lite om hvor annerledes hennes egen kropp skulle kjennes.

Deler på natten

Min oppfatning er at Stine (som virker som et utpreget A-menneske, og legger seg kl. 22 hver kveld) sammen med mannen sin Jakob har fått seg gode rutiner.

Eller som hun selv sier det: «vi har fått oss en rutine i den urutinerte hverdagen». De deler natten i økter, og tar én hver (dette ble mulig fordi Jakob i koronatiden har hatt hjemmekontor), og har tatt økten etter første morgenamming, kl. 06. Da kunne Stine kan sove ut. Ikke overraskende sier hun også at å få en trilletur hver dag, gjør underverker for humøret og for søvnkvaliteten. Særlig hvis det regner, gjør trilleturen godt og du skal hvert fall komme deg ut: «Ut og kjenne at det drypper på vogna!», sier Stine.

Hva er det mest fineste med tiden nå?

Det fineste er opplevelsen av alle er endringene med sønnen Storm, forteller Stine. «I dag gav han meg en ny type smil». Og at han allerede er en fornøyd liten gutt, som smiler stolt over seg selv. Stine og mannen synes også de er blitt (enda litt mer) barnslige enn de var før- de leter virkelig frem barnet i seg selv.

Har du grått mye?

«Jeg gråt da jeg fødte ham», forteller Stine. Da hodet hans kom ut samtidig som Sissel Kyrkebø sang «Se ilden lyse» fra spillelista, spratt tårene! Utrolig timing! OG de første tre dagene på sykehuset rant tårene. Da Jakob måtte dra og hun var alene med den lille, og alle de nye følelsene.

Baby blues, det som vi på norsk kaller barseltårer, er også helt vanlig i barselstiden. Vi vet ikke helt sikkert, men man tror det kommer av en kombinasjon av hormonelle forandringer og den overveldende følelsen av å ha blitt mamma (det er kanskje ikke så rart at dette er litt overveldende?). Livet ditt er forandret for alltid, du skal aldri mer bli helt bekymringsløs! Det er jo ikke så rart at det å bli forelder, kanskje for første gang, medfører en del emosjonelle svingninger de første dagene og ukene etter en fødsel. I tillegg har mange ofte sovet dårlig den siste tiden før fødsel, og ofte også under fødselen, hvis den har gått gjennom natten. Mange er både slitne og utmattet, og det gjør også at man er mer sårbar.

Kroppslige endringer

Det er ikke noe tvil om at å være blogger og treningsekspert gjør at man sikkert opplever fokus på kropp enda mer enn andre. Men Stine har ikke vært opptatt av kroppsfasong og slanking. Hun har derimot opplevd å være veldig stolt av den jobben kroppen hennes har gjort, og mener at folk må ta det med ro. Kroppen har endret seg for alltid, nå er den over i en ny livsfase.

Noe hun opplevde som vanskelig, eller «sjokkerende» for å bruke hennes ord, var at man skulle blø så mye, og gå i så store bind. Renselsen, som jeg nevnte tidligere, er egentlig bare den blødningen som kommer etter fødsel. Etter at morkaken og fosterhinnene har løsnet, gjenstår en stor sårflate, som gravdis tilheler og imens blør den litt. Hos noen varer blødningen bare et par dager, og hos andre i flere uker. Det meste er egentlig normalt, men regelen her at det skal bli gradvis mindre.

I tillegg til blødninger fra skjeden, gjennomgår blodet til kvinner også en viktig forandring i barselstiden, både mengden blod og sammensetningen av blodet. Dette merker man kanskje ikke så mye til. Men det er slik at gravide kvinner har mer blod enn vanlig, ca 5 til 5 1/1 liter imot de vanlige 4 liter man har når man ikke er gravid. Den økte blodmengden betyr at det er «tatt høyde for» at kvinner kan blø så mye som en halv liter i løpet av fødselen.

Sammensetningen av blodet endres for å unngå at man skal blø for mye;blodet er tykkere og levrer seg fortere enn ellers. Rett etter fødsel, har man faktisk litt økt risiko for blodpropp, og halvparten av alle blodpropptilfeller som oppstår som følge av graviditet, inntreffer faktisk i løpet av de første ukene av barseltiden. Dette er en god grunn til å forsøke å være litt i aktivitet i starten, selv om man er sliten. Det minsker risikoen for blodpropp.

Kunne ønsket mer informasjon før fødselen

Etter alt Stine hadde fortalt meg, hadde jeg et siste spørsmål:

Hva ville du ha gjort annerledes på slutten av svangerskapet (hvis noe) i lys av det du nå vet?

− Jeg tror ikke jeg ville ha gjort så mye annerledes. Jeg hadde et utrolig fint svangerskap. Jeg er glad jeg skrev et fødebrev, da slapp jeg å fortelle alle mine ønsker midt mellom riene da vi kom til fødestuen. Jeg skulle kanskje ønske at jordmor hadde fortalt litt mer om barselstiden, på siste kontroll før fødselen. Det er mye informasjon om barnet, men lite om hva som hender med din egen kropp, svarte Stine Næss Hartmann.