Kvinner som har gjennomgått svangerskapskomplikasjoner med høyt blodtrykk (slik som svangerskapsforgiftning) har økt risiko for hjerte- og karsykdom senere i livet, sammenlignet med kvinner med ukompliserte svangerskap (1).

Forslag til oppfølging etter slike svangerskap finnes, men mange kvinner og helsepersonell er ikke kjent med anbefalingene. (2, 3) 

Riktig oppfølging etter høyt blodtrykk i svangerskapet, er en viktig mulighet for å hjelpe kvinner med å forebygge hjerte- og karsykdom. Vi mener at slike svangerskapsutfall er en lite utnyttet mulighet til å hjelpe kvinner med å forebygge sykdomsutvikling. 

Nyoppstått høyt blodtrykk i svangerskapet 

Preeklampsi (svangerskapsforgiftning) er en tilstand som defineres ved nyoppstått høyt blodtrykk etter svangerskapsuke 20, sammen med ett, eller flere tegn på organskade. 

Slike tegn kan være proteiner i urinen, tegn på leversvikt, eller et foster som vokser mindre enn det skal. (4) Noen gravide utvikler «bare» høyt blodtrykk, som betegnes svangerskapshypertensjon.

Morkakesvikt er viktig for utviklingen av høyt blodtrykk i svangerskapet. I dag er forløsning av morkaken og barnet det eneste som stopper sykdomsutviklingen. Selv om de fleste blir kvitt det høye blodtrykket etter fødsel, bærer den nybakte moren med seg en økt risiko for hjerte- og karsykdom senere i livet. 

Våre forskningsgrupper ved Oslo universitetssykehus forsker på denne sammenhengen. Vi ønsker å finne ut hvordan vi best mulig kan identifisere kvinner med høyest risiko for fremtidig hjerte- og karsykdom, slik at disse får et skreddersydd tilbud om oppfølging og forebygging. 

Hjerte- og karsykdom hos kvinner er understudert og underbehandlet 

Hjerte- og karsykdom er en av de viktigste dødsårsakene for kvinner over hele verden. (5, 6) Overvekt, høyt blodtrykk, høye nivåer av fettstoffer i blodet (høyt kolesterol og triglyserider), røyking og diabetes er viktige risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. (7-10) 

I tillegg til disse kjønnsuavhengige og modifiserbare risikofaktorene, finnes også flere kvinnespesifikke risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Dette inkluderer blant annet hypertensive svangerskapskomplikasjoner, polycystisk ovariesyndrom (PCOS), svangerskapsdiabetes og for tidlig fødsel. (11) 

Kvinner opplever også oftere mer uspesifikke symptomer på hjerte- og karsykdom enn menn, som kan føre til forsinket diagnostikk og behandling. (12) Likevel er hjerte- og karsykdom hos kvinner understudert, underbehandlet og for lite anerkjent. (13)

Unge har større effekt av forebyggingstiltak på hjerte- og karstrukturer enn eldre. Tiden etter svangerskapet er derfor et viktig mulighetsvindu for risikovurdering og tidlig forebygging hos kvinner. (14, 15) 

Økt risiko for hjerte- og karsykdom etter høyt blodtrykk i svangerskapet 

Kvinner som har gjennomgått preeklampsi, eller svangerskapshypertensjon har 2-8 ganger økt risiko for hjerte- og karsykdom. (1) Mange utvikler høyt blodtrykk allerede innen ti år etter svangerskapet. (16) 

Deler av denne sammenhengen kan forklares av felles risikofaktorer, men høyt blodtrykk i svangerskapet medfører i seg selv økt risiko for hjerte- og karsykdom, uavhengig av disse risikofaktorene. (1, 14, 17) 

Foreslått oppfølging for kvinner etter høyt blodtrykk i svangerskapet er lite kjent og følges ikke opp. 

Fastleger i dag bruker ofte matematiske modeller for å beregne risiko for hjerte- og karsykdom. Vår gruppe har vist at disse ikke er egnet for bruk på unge kvinner. (18) 

Mange retningslinjer foreslår i dag systematisk oppfølging etter høyt blodtrykk i svangerskapet, der nettopp modifiserbare risikofaktorer følges opp. 

Veileder i Fødselshjelp fra Norsk gynekologisk forening, ga allerede i 2014 anbefaling om oppfølging hos fastlege etter slike svangerskapskomplikasjoner. (2) 

Vår pågående studie tyder på at tilbud om etterkontroll hos jordmor, eller fastlege, seks uker etter fødsel, er eneste etablerte praksis i Norge i dag. 

Gir ikke merkbare symptomer

Ved denne kontrollen, der blodtrykket vanligvis måles, har en utvidet vurdering av mors langtidshelse ikke vært en etablert praksis. Høyt blodtrykk og høye nivåer av fettstoffer (kolesterol og triglyserider) i blodet gir ikke merkbare symptomer, og kvinnen vil ofte ikke komme i kontakt med spesialisthelsetjenesten (som kan fange opp økt risiko) før et eventuelt hjerteinfarkt, eller hjerneslag. 

Uten kunnskap om egen helserisiko tapes derfor muligheten til å iverksette forebyggende tiltak på et tidlig stadium, hvor tiltakene trolig har mest effekt. Allerede ved seks-ukers kontrollen anbefales blodtrykkskontroll og vurdering av risikofaktorer og livsstil. 

Livsstilsrådene som har vist god effekt på risikoreduksjon for hjerte- og karsykdom, på befolkningsnivå, inkluderer økt fysisk aktivitet, sunt og variert kosthold, vektkontroll, røykeslutt og måtehold med alkohol. 

Ett år etter fødsel anbefales en ny kontroll hos fastlege for måling av blodtrykk, kolesterol og triglyserider, samt risiko for diabetes (langtidsblodsukker; HbA1c). 

Deretter anbefales regelmessig sjekk av blodtrykk og andre risikofaktorer, eksempelvis hvert 3.-5. år, i forbindelse med livmorshalsscreening, hos egen fastlege. 

Ved funn av flere risikofaktorer anbefales hyppigere kontroller. Vår forskningsgruppe har vist at kroppsmasseindeks (KMI) er et enkelt og lett tilgjengelig verktøy som kan brukes til evaluering av overvekt hos kvinner etter svangerskapsforgiftning. (19) 

Hva kan du gjøre for å ivareta egen hjerte- og karhelse? 

Vi anbefaler at kvinner ber om oppfølgingstime hos fastlege med risikoevaluering for hjerte- og karsykdom etter høyt blodtrykk i svangerskapet. Det kan være kjekt å ha med rådene som er anbefalt av norske helsemyndigheter. (20) 

Tidlig informasjon og økt kunnskap, både hos kvinner selv og fastleger, vil bidra til at kvinner kan forbli friske ved god forebygging, som ved tidlig behandling av økt blodtrykk og høye fettstoffer i blod. 

Livsstilsendring og andre forebyggende tiltak har ikke bare betydning for hvor lenge man lever, men også for livskvaliteten for kvinnen selv og familien. Vi mener at informasjon er det første og viktigste tiltaket som må på plass for at kvinner selv kan ivareta egen helse. 

Her har både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten en viktig oppgave i å opplyse kvinner om oppfølgingsrådene etter preeklampsi og svangerskapehypertensjon.

Vi anbefaler at kvinner som har gjennomgått slike svangerskapskomplikasjoner de siste ti årene oppsøker fastlegen for risikoevaluering og veiledning, dersom dette ikke allerede blir gjort. 

Brosjyren fra norsk Gynekologisk Forening kan være et fint verktøy for kvinnen og fastlegen for å diskutere hvilken oppfølging hun anbefales og ønsker seg. Brosjyren finnes på norsk og engelsk også i Norsk elektronisk legehåndbok, som brukes av de fleste fastleger i Norge. (3, 21) 

Referanser

1. Staff AC, Redman CW, Williams D, et al. Pregnancy and Long-Term Maternal Cardiovascular Health: Progress Through Harmonization of Research Cohorts and Biobanks. Hypertension 2016; 67: 251-260. 

2. Norsk Gynekologisk Forening. Hypertensive svangerskapskomplikasjoner og eklampsi (2020), https://metodebok.no/index.php?action=topic&item=K4U6nNQ3 (2020, accessed 19.02. 2025). 

3. Staff AC, Kvie A, Langesæther E, et al. Preeklampsi - Pasientinformasjon fra Norsk Gynekologisk Forening, https://www.legeforeningen.no/contentassets/b70edd0f6781472db2478b210cbf6e2e/pasientinfo_norsk_preeklampsi.pdf (2020, accessed 19.02. 2025). 

4. Brown MA, Magee LA, Kenny LC, et al. Hypertensive Disorders of Pregnancy: ISSHP Classification, Diagnosis, and Management Recommendations for International Practice. Hypertension 2018; 72: 24-43. 

5. Roth GA, Mensah GA, Johnson CO, et al. Global Burden of Cardiovascular Diseases and Risk Factors, 1990-2019: Update From the GBD 2019 Study. J Am Coll Cardiol 2020; 76: 2982-3021. 

6. Cho L, Davis M, Elgendy I, et al. Summary of Updated Recommendations for Primary Prevention of Cardiovascular Disease in Women: JACC State-of-the-Art Review. J Am Coll Cardiol 2020; 75: 2602-2618. 

7. Egeland GM, Klungsøyr K, Øyen N, et al. Preconception Cardiovascular Risk Factor Differences Between Gestational Hypertension and Preeclampsia: Cohort Norway Study. Hypertension 2016; 67: 1173-1180. 

8. Chen P, Wang S, Ji J, et al. Risk factors and management of gestational diabetes. Cell Biochem Biophys 2015; 71: 689-694. 

9. O'Donnell CJ and Elosua R. [Cardiovascular risk factors. Insights from Framingham Heart Study]. Rev Esp Cardiol 2008; 61: 299-310. 

10. Yusuf S, Hawken S, Ounpuu S, et al. Effect of potentially modifiable risk factors associated with myocardial infarction in 52 countries (the INTERHEART study): case-control study. Lancet 2004; 364: 937-952. 

11. Rajendran A, Minhas AS, Kazzi B, et al. Sex-specific differences in cardiovascular risk factors and implications for cardiovascular disease prevention in women. Atherosclerosis 2023; 384: 117269. 

12. Garcia M, Mulvagh SL, Merz CN, et al. Cardiovascular Disease in Women: Clinical Perspectives. Circ Res 2016; 118: 1273-1293. 

13. Vogel B, Acevedo M, Appelman Y, et al. The Lancet women and cardiovascular disease Commission: reducing the global burden by 2030. Lancet 2021; 397: 2385-2438. 

14. Staff AC, Costa ML, Dechend R, et al. Hypertensive disorders of pregnancy and long-term maternal cardiovascular risk: Bridging epidemiological knowledge into personalized postpartum care and follow-up. Pregnancy Hypertens 2024; 36: 101127. 

15. Oliver-Williams C, Stevens D, Payne RA, et al. Association between hypertensive disorders of pregnancy and later risk of cardiovascular outcomes. BMC Med 2022; 20: 19. 

16. Egeland GM, Skurtveit S, Staff AC, et al. Pregnancy-Related Risk Factors Are Associated With a Significant Burden of Treated Hypertension Within 10 Years of Delivery: Findings From a Population-Based Norwegian Cohort. J Am Heart Assoc 2018; 7 

17. Khosla K, Heimberger S, Nieman KM, et al. Long-Term Cardiovascular Disease Risk in Women After Hypertensive Disorders of Pregnancy: Recent Advances in Hypertension. Hypertension 2021; 78: 927-935. 

18. Moe K, Sugulle M, Dechend R, et al. Risk prediction of maternal cardiovascular disease one year after hypertensive pregnancy complications or gestational diabetes mellitus. Eur J Prev Cardiol 2020; 27: 1273-1283. 

19. Klepp K, Staff AC, Sugulle M, et al. Body mass index is similar to alternative anthropometric indices in evaluating plasma lipids as proxy for cardiovascular disease in women with previous hypertensive disorders of pregnancy: A cross- sectional study. Womens Health (Lond) 2025; 21: 17455057241310316. 

20. Helsedirektoratet. Forebygging av hjerte- og karsykdom - Nasjonal faglig retningslinje, https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte og- karsykdom (2017, accessed 19.02. 2025). 

21. NEL. Svangerskapsforgiftning, https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/obstetrikk/pasientinformasjon/komplikasjoner-i-svangerskapet/svangerskapsforgiftning-preeklampsi (2024, accessed 19.02. 2025).