Tre myter om overgangsalderen
En av dem er at det bare er kvinner som har det.
Kvinners overgangsalder har lenge vært tabu- og skambelagt. Og ikke minst omspunnet av myter.
Menns overgangsalder snakker vi ikke om i det hele tatt.
Myte 1: Når menstruasjonen uteblir og overgangsalderen kommer, er livet over
«Men der må nu læres at det er nødvendig at kunne resignere», skriver legen Kristian Brandt om overgangsalderen for cirka 100 år siden i sin bok om Kvindelig hygiene. Brandt var en markant person i det medisinske fagmiljøet, og − utrolig nok − var han en kvinneforkjemper og feminist. Han fortsetter om de resignerte kvinnene:
«Da er hun som en fin vin som er blitt det den er ved at den ungdommelige gjæring er over og slaggene er bunnfældt. Ved litt varsomhet blir disse liggende paa bunden av flasken.»
Verden har beveget seg betydelig siden Brandts tid. Kvinner har i stor grad vokst ut av rollen som passive, avhengige vesener. I dag er de fleste kvinner over 50 kompetente, økonomisk uavhengige og selvstendige med betydelige ressurser, og deres identitet bygger trygt på erfaring og ekspertise. Takket være målbevisst arbeid fra sterke kvinner og menn er Norge i dag en kvinnevennlig stat som ivaretar kvinners muligheter og rettigheter. Vi har en kvinnelig statsminister, finansminister og utenriksminister. Videre er 45 prosent av regjeringsmedlemmene kvinner.
På tross av dette vil jeg hevde at på dypet av vår kultur ligger fortsatt diskriminerende holdninger som kan begrense kvinners livsutfoldelse. Jeg glemmer ikke uttalelsen til en mannlig kollega som med ett stod i døren til mitt kontor: «Det er bare gamle kjerringer her,» sa han før han forsvant.
Men hva er det egentlig som er over når kvinner kommer i overgangsalderen? Det er én ting: nemlig befruktningsevnen. De fleste kvinner lever videre i beste velgående uten menstruasjoner. Og for de som ikke ønsker (flere) barn, forsvinner også frykten for graviditet.
Myte 2: Overgangsalderen er en flodbølge av kroppslige symptomer som skyller innover den kvinnelige kroppen
I medisinsk litteratur er kvinnens overgangsalder beskrevet som inngangsporten til en lang liste av lidelse, forfall og sykdom. Hele kroppens fasthet forsvinner, alt faller ned: hake, hals, pupper, rumpe − og huden blir skrukkete. Psyken blir ustabil, skjeden blir tørr og kvinnen er rett og slett ikke noen attraktiv partner lenger. Andre symptomer kan være tap av energi og motivasjon, redusert libido, søvnforstyrrelser, depresjon, lavere selvtillit, hukommelsesproblemer og tap av fokus. Puh!
Men sannheten er at fra 40-årsalderen skjer det en gradvis reduksjon i produksjonen av kjønnshormoner og de endringene som følger med. De fleste kvinner vil passere dette tidsavsnittet uten større dramatikk.
Mange forskere er i dag enige om at hetetokter og tørr skjede er de eneste symptomene som kan knyttes direkte til kvinners overgangsalder.
Jeg er redd for at alle skrekkhistoriene skaper en idé om at overgangsalderen er en designfeil, som uunngåelig fører til svinn, fremmedgjøring og usynlighet.
Selv om aldringens fysiologiske og emosjonelle endringer er reelle nok, fører de ikke uten videre til svekkelse eller nedsatt funksjon. Studier viser blant annet at kvinner som er seksuelt aktive før overgangsalderen fortsetter med dette.
Myte 3: Det er bare kvinner som kommer i overgangsalderen
Myten som lever i beste velgående, er at det bare er kvinner som har hormoner, altså østrogener, som er selve kilden for vekst og utvikling av de kvinnelige attributter. Når produksjonen av østrogen avtar, kommer de i overgangsalderen en gang rundt 50 år når eggløsningen og befruktningsevnen er slutt.
Sannheten er at menn også har en overgangsalder. Men denne snakker vi ikke om.
Produksjonen av det mannlige kjønnshormonet testosteron reduseres også gradvis fra 40 års alder og medvirker til at aldringen gjør sitt inntog i den mannlige kroppen. Potenssvikt, muskelsvinn og håravfall er vanlig når menn kommer i overgangsalderen.
Da jeg søkte etter bøker om overgangsalderen på Deichmanske bibliotek, fant bibliotekaren 19 treff. Og av disse handlet 3 bøker om menn.
I de tre bøkene om menns overgangsalder finnes jammen den samme lange listen av symptomer som er beskrevet hos kvinner: tap av energi og motivasjon, redusert libido, søvnforstyrrelser, depresjon, lavere selvtillit, hukommelsesproblemer og tap av fokus. La oss bare slå det fast en gang for alle: Menn har også en overgangsalder.
Den største forskjellen på mannlig og kvinnelig overgangsalder er at menn ikke mister evnen til å formere seg når de kommer i overgangsalderen. Men ellers er symptomene og de kroppslige endringene som rammer menn og kvinner midt i livet forbausende like. Tolkningen av disse og hvordan de håndteres, varierer mye.
Kulturen: hvor er vi − hvor går vi?
Den kjente filosofen Susan Sontag beskriver en dobbel standard for aldring i sin samfunnsanalyse fra 1972. Hun hevder at den sosiale og kulturelle oppfatningen av aldring har en ulik dimensjon hos kvinner og menn. Mens mannens anseelse og hans verdi som partner øker med alderen, vil den på den annen side sakte, men sikkert ødelegge en kvinnes verdi som partner. Mens rynker og grått hår kan gi aktelse hos en mann vil det tilsvarende være negativt for hvordan en kvinne oppfattes.
Sontag hevder at den doble standarden for aldring er en del av den patriarkalske kulturens middel til å undertrykke kvinners muligheter for livsutfoldelse. Men hun presiserer at det bare fungerer dersom kvinner føyer seg etter disse kulturelle idealene. Og kvinner i dag føyer seg ikke! Kvinner over 50 er i dag rede til å overta definisjonsmakten om seg selv og sitt liv.
Så i vår tid er det kanskje på mannefronten de største utfordringene ligger når det gjelder å redefinere kulturelle forestillinger. Jeg unner menn å kunne erkjenne at de også har en overgangsalder. Like mye unner jeg dem styrken det ligger i å dele erfaringer med dem rundt seg for så å gå videre inn i nye rom som alderen åpner.
Overgangsalder og aldring er altså noe vi alle skal gjennom. Nyere nevrofysiologisk forskning viser heldigvis at eldre hjerner er fleksible, nyanserte og har evnen til å bygge broer. Slik kan eldre hjerner dra nytte av alle skattene som er lagret der når kroppen svikter − for sjelen eldes ikke.