De fleste regner det som en selvfølge å få barn. Mange oppdager imidlertid at dette ikke er så lett og ender opp som ufrivillig barnløse på grunn av infertilitet.

Infertilitet er manglende evne til å få barn og rammer omtrent 10−15 prosent av norske par. Vi vet allerede om en rekke årsaker som disponerer for ufrivillig barnløshet, som for eksempel endometriose, tidligere infeksjoner i bekkenet og polycystisk ovariesyndom, som kan føre til manglende eggløsning hos kvinner.

Hos menn er nedsatt evne til å produsere nok sædceller den viktigste årsaken til mannlig infertilitet.

Man regner med at årsaken i 40 prosent av tilfellene ligger hos kvinnen, 20 prosent hos mannen og 30 prosent hos begge.

Men hvordan reagerer egentlig par på å være ufrivillig barnløse? Det er gjort få studier på dette, og derfor var dette et kunnskapshull jeg ønsket å fylle da jeg valgte tema for min prosjektoppgave på medisinstudiet.

Infertilitet påvirker oss psykisk

De fleste mennesker har et ønske om å føre familien videre, og infertilitet kan derfor oppleves svært belastende. Problemet kan komme som et sjokk og gi opphav til følelser som depressivitet, sorg, frustrasjon, skam og skuffelse.

Den gode nyheten er at norske infertile kvinner ikke ser ut til å ha økt risiko for angst og depresjon sammenlignet med fertile kvinner. Norske infertile kvinner ser altså heldigvis ut til å ha god mental helse. Dette kom frem i en stor norsk studie fra 2014.

Den dårlige nyheten er at norske infertile kvinner oftere oppgir å ha andre helseplager og dårligere livskvalitet sammenlignet med fertile kvinner.

De som aldri får barn er mest utsatte for å få psykiske belastninger. Dessuten ser kvinner ut til å påvirkes mer emosjonelt enn det menn gjør. Heldigvis viser forskning at deres psykiske helse bedres over tid, og at de fleste tilpasser seg et liv uten barn. De fleste klarer å finne mening og nye mål med livet, selv om det blir på en annen måte enn man først hadde planlagt.

Så hva påvirker den psykiske helsen til ufrivillig barnløse?

De som har lav utdannelse, tjener lite, er arbeidsledige eller bor alene får oftere psykiske plager etter infertilitet, viser en studie fra 2012. Gifte, samboende og par med høyere utdannelse ser ut til å takle infertilitet bedre og oppgir å ha bedre mental helse.

Et annet funn var at kvinner som fikk opplæring om diagnosen infertilitet, opplevde mindre stress i forbindelse med kunstig befruktning. Interessant nok fikk også flere i denne gruppen barn etter behandling. Større fokus på infertiles psykiske helse kan altså føre til flere barn.

Mange synes dette temaet er vanskelig å snakke om

I Sverige ble det i en studie rapportert at én av tre infertile syntes det var vanskelig å finne andre mål i livet, bortsett fra å få barn. Allikevel er det ikke nødvendigvis noe de snakker med venner og familie om. Hele 23 prosent svarte at de aldri snakker med andre enn partner om hvordan behandlingen påvirker dem emosjonelt.

I Danmark viste en annen studie at 23 prosent av barnløse infertile kvinner og menn valgte å avslutte behandling etter ett år. For begge kjønn hang valget om å avslutte sammen med lite sosial støtte fra familie og dårlig kommunikasjon med partner.

En tysk studie undersøkte hva kvinner og menn hovedsakelig er bekymret for når det gjelder prøverørsbefruktning. Kvinner var først og fremst bekymret for å ikke bli gravid, mens menn var mer bekymret for bivirkninger knyttet til selve behandlingen. Mindre enn 15 prosent oppga å være bekymret for å bli gravid med tvillinger eller flerlinger, selv om det er høyere sannsynlighet for dette.

Noen positive konsekvenser

På den andre siden viser en annen tysk studie at barnløse kvinner var mer tilfreds med yrkeslivet sitt sammenlignet med mødre. Så mange som ett av tre par som opplevde mislykket kunstig befruktning oppga at det også hadde hatt positive konsekvenser for samlivet.

Oppsummert viser forskningen at de fleste infertile par har god psykisk helse. Men det er en tøff tid, og noen blir hardere rammet enn andre. Det er til nå ikke gjort studier på hvordan den psykiske helsen til infertile bør ivaretas og håndteres i helsevesenet. Fremtidige studier bør derfor undersøke hvordan vi best mulig kan fange opp infertile par med høy risiko for å få psykiske belastninger.

I tillegg bør forskere se på hvilket tilbud disse pasientene får i dag, og vurdere om helsevesenet gjør nok for denne pasientgruppen. Helsepersonell som jobber med infertile bør få kunnskap om psykiske og sosiale aspekter, og bør møte alle med forståelse og empati ettersom dette er par i en sårbar fase.

Fikk du med deg denne saken fra Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse?

Se hvordan en eggcelle deler seg de første dagene etter befruktning