Hvorfor er smerter i underlivet så skamfullt og tabubelagt? Og er det hjelp å få? Både hudlidelser og ulike vulvodynier kan gi langvarige plager, og tilgangen på erfaren og kyndig helsehjelp er ofte mangelfull i Norge.

Utallige kroniske sykdommer kan oppstå i underlivet hos kvinner. De vanligste hos unge kvinner er vulvodynier, en smertetilstand uten synlige forandringer i hud eller slimhinne. Hos eldre kvinner oppstår oftere hudproblemer med sår og kløe. Uansett årsak vil det medføre alt fra ubehag til invalidiserende smerter, og man trenger kyndig hjelp og behandling.

Mye uvitenhet

Sofie har klødd i underlivet så lenge hun kan huske. Det startet allerede da hun var 4-5 år, og nå har hun passert 40. En diagnose har hun fortsatt ikke fått, men derimot utallige kurer med ulike medisiner og enda flere legebesøk. Fortvilet ser hun at underlivet endrer seg og at et samleie blir umulig.

Emma på 25 år kan verken bruke tamponger eller ha samleie. Smertene startet allerede ved første forsøk. Gang på gang har hun forsøkt, men underlivet strammer seg og stritter imot. Hvem skal hun snakke med om dette? Kan det være noe alvorlig galt?

Sofie og Emma er ikke alene om å oppleve dette, men det kan kanskje føles sånn. Smerte og sykdom i ytre del av underlivet, i det som på fagspråket kalles vulva, er fremdeles tabubelagt og det snakkes lite om temaet. Det er mye uvitenhet om kroniske vulvaplager, også blant leger.

Får beskjed om å ta seg sammen

De aller fleste oppsøker fastlegen, selv om mange kvier seg for å gjøre det. De er redde for smerter og pinlige spørsmål, og mange føler seg skamfulle. Det er ikke mange år siden vulvodynier ble oppfattet som en ren psykisk lidelse, og mange fikk høre at bare de lærte seg å slappe av, ville det løse seg av seg selv. Dessverre kan man fortsatt i dag risikere å få beskjed om å ta seg sammen, og at dette er noe som vil gå over.

Men en kronisk hudsykdom går ikke over, og vi vet at vulvodynier blir fortere borte hvis behandling igangsettes raskt.

Mer kunnskap, mer åpenhet

I en av våre studier med 58 kvinner med hudlidelsen genital erosiv lichen planus fant vi at det tok i gjennomsnitt tre år før diagnosen ble stilt. Det blir derfor viktig å komme i kontakt med erfarne helsepersonell som kjenner til de ulike lidelsene i vulva så tidlig som mulig.

Vi som arbeider med vulvalidelser til daglig vet at det kan være vanskelig å finne helsepersonell med kunnskap om lidelser i underlivet. Det finnes lite tilgjengelig informasjon og dessverre er det kun et begrenset antall helsepersonell som behandler de ulike tilstandene.

Derfor har vi laget nettsiden vulva.no. Her finner du mye informasjon om ulike vulvalidelser, og du får råd om hvordan du kan gå fram i møtet med legen under selve undersøkelsen. På vulva.no finner du også en liste over offentlig godkjent helsepersonell i ulike deler av Norge som ønsker å ta imot kvinner med vulvalidelser. Her kan du få hjelp hos mennesker som forstår hva du snakker om. Det er nå oppført over 100 personer på denne listen, og jeg oppfordrer alle til å bruke nettsiden, kreve at legen er oppdatert, og til å søke hjelp i tide.

Ny pasientforening

I fjor høst ble det etablert en egen pasientforening for alle med smertefulle lidelser i vulva, Vulvodyniforeningen. Med mange medlemmer blir foreningen sterk, og kan påvirke både politikere og helsemyndigheter til å sette vulvalidelser på dagsorden.

Med øremerkede ressurser kan både pasienter og helsepersonell få mer undervisning og kunnskap, og det kan etableres egne poliklinikker for kvinner med ulike vulvalidelser i hele landet. Sammenliknet med Sverige er Norge kun i startgropen for å hjelpe denne pasientgruppen, men med økt kunnskap og tilbud, tror vi at «vreden med skjeden» endelig rettmessig vil kunne kalles «gleden med skjeden».