Fra fårikål om høsten til grillam i fellesferien

 (Foto: Lars Hopland, NMBU)
(Foto: Lars Hopland, NMBU)

Av professor Øystein Holand og forsker Geir Steinheim ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Et varmere klima kan bety tidligere beiteslipp og dermed mulighet for å hente slakteklare, smakfulle lam direkte fra utmarka tidligere enn det som er vanlig i dag. Fra utmarka og rett på grillen – allerede i fellesferien?  

Været påvirker plantenes vekst og utvikling, og dermed mengden og kvaliteten på grovfôr og beitegrøda. Dette vil igjen slå ut på lammetilveksten på utmarksbeite og dermed slaktekvaliteten.

Sauebøndene er tradisjonstro og følger primstaven når det kommer til tidspunkt for beiteslipp. Men ferskvaresesongen for lammekjøtt kan strekkes lenger enn til en skarve høstmåned med fårikål. Vekstsesongen har økt med flere dager hvert tiår i store deler av landet. Denne trenden starta rundt 1980 og tendensen ser ut til å fortsette.

Våren kommer tidligere i mange områder. Tidlig vår i fjellet borger for tidlig slipp slik at lamma kan utnytte den nye groen. Lamma vil dermed bli slaktemodne før og kan sankes tidligere fra utmarka. I dag leveres over tre fjerdedel av slakta i september og oktober.

Det bør være et mål å kunne levere lam rett fra utmarka i midten av juli. Dette betyr at vi må utnytte beiteområder med tidlig vår enda bedre enn i dag. Med tidlig lamming, godt vårbeite på innmark og tidlig beiteslipp er dette mulig. Vi må også vurdere hva slags type sau som egner seg best til en slik produksjon. Vi trenger blant annet mer kunnskap om sammenhengen mellom lammevekt, -alder og (tidlig nok) slaktemodning. Og vil de samme avlsmålene fungere for «grillsauen» som for «fårikålsauen»?

For å kunne utnytte beiteområder med tidlig vår slik at sauen kan følge groen oppover i fjellet, trengs det lokal kunnskap. Det er ikke nødvendigvis slik at en temperaturøkning på en grad eller to fører til tidligere vår i fjellet. I noen områder kan det bli mer nedbør og dermed mer snø i fjellet som vil forsinke våren.

Ved satellittkartlegging er det nå mulig å følge vårens ankomst i fjellet ved å måle den ultrafiolette refleksjonen fra beite. Slike data eksisterer fra 2000, og gjør det mulig å vurdere mellomårsvariasjonen i vårens ankomst - det viktige her blir avveiinga mellom mulighet til å utnytte tidlig plantevekst (tidlig nok lamming) og risikoen for å få for lite beite først i sesongen (for tidlig lamming) i enkelte år. Ved å se på satelittdata kan slipptidspunktet justeres. Dette vil gi beitelaget et godt redskap å styre etter.

En høyere gjennomsnittstemperatur gjennom beitesesongen vil normalt gi større planteproduksjon. Hvordan kvaliteten på beitegrøda påvirkes er imidlertid ikke like opplagt, og det er selvsagt avgjørende for lammas vekst.

En lengre vekstsesong vil også bety muligheter for å produsere mer grovfôr av god kvalitet. Allerede i dag tas det mange steder en ekstra slått. Mer og bedre vinterfôr gir dermed mulighet for flere vinterfôra søyer som kan fôres på lokale fôrressurser.

En lengre vekstsesong fører også til at vegetasjonen i fjellet endres. Trær slår rot der bare lyng og vierkjerr klarte seg tidligere. Sørlige, mer varmekrevende vekster flytter sakte, men sikkert nordover og oppover i fjellene. Dermed trenger vi flere beitedyr hvis vi ønsker å holde landskapet åpent.

Saueholdet i Norge er basert på utnytting av en mangfoldig og skiftende natur. Norsk sauehold bruker lokale fôrressurser: grovfôr fra innmarka og utmarksbeite sommerstid.