Av Ingvar Selmer-Olsen, avdelingsdirektør ved NMBU - Senter for husdyrforsøk (SHF)

I midten av mars står nytt Senter for husdyrforsøk (SHF) ved NMBU klart til innflytting av brukerutstyr, folk og dyr. Det blir et fantastisk flott anlegg, som reflekterer teknologi og driftsform i moderne landbruk. At SHF måtte reetableres ga oss en mulighet til å forbedre mye, som ikke har vært bra nok i gamle fjøs og bygninger, slik som; smittehåndtering, forhold for undervisning og forsøksgjennomføring, arbeidsmiljø og at SHF heretter kan bli en arena der aktører i landbruksnæringa kan samles for kurs, seminar og planlegging av prosjekter.

Forbedringer

For det første er det nå bygd funksjonelle og gode smittesluser til alle dyreslag. Videre er det nå mye bedre tilrettelagt for både undervisning og forsøk. Det er egne binger og rom der dyr kan tas ut for demonstrasjon av inseminasjon, drektighetskontroll, helsesjekk og enkle operasjoner. Andre ting som er forbedret er krybber og vekter for måling av fôropptak, og ikke minst det at dyra nå skal gå i moderne løsninger, som er relevant for framtidas landbruk. I kufjøset er det to melkeroboter, og i tillegg er det en melkegrav for å kunne ta ut større prøver og følge spesielt opp enkeltkyr i forsøk. Der vi i gammelt fjøs måtte fôre i forsøkskrybber hele året, er det nå utviklet mulighet til å fjerne krybbene utenom forsøk slik at det kan fôres rasjonelt på fôrbrettet. I alle fjøsene er det kjørbare fôrbrett, så dersom fôringsteknikken svikter, kan vi lett komme inn med annet hjulgående utstyr. Med mindre avstand mellom fjøsene og felles spiserom/møterom har vi tro på tettere samarbeid mellom de ansatte ved SHF.

Størrelse

Det har ikke vært noe mål å bygge SHF størst mulig. Behovet for dyr er gitt utifra hvor store dyregrupper en ønsker i forsøk og hvor mange dyr en trenger å velge fra for å få riktig sammensetning av gruppene. Antall dyr er veldig likt det gamle gårdsbruket. Det blir plass til ca 130 melkekyr, 20 ammekyr, 60 purker, 150 søyer, 80 melkegeiter og 6 hester. I tillegg blir det ungdyr i alle aldre. Kutallet er større enn normale bruk i Norge, men det finnes flere samdriftsfjøs med samme størrelse. For de andre dyreslaga er enhetene ikke spesielt store og til dels mindre enn et typisk familiebruk. Det spesielle med Ås gård er at så mange produksjoner er samlet på en plass. Fjørfe mangler i det nye anlegget, men det jobbes med muligheten for finansiering av nytt fjørfehus. Det mangler og en etologihall, så adferdsstudier er begrenset til det fjøsene kan gi av løsninger.

Trenger vi et Senter for husdyrforsøk?

I en verden med økende befolkning og begrensede muligheter for økt matproduksjon er det naturlig at også Norge skal utnytte sine ressurser og muligheter. Norge skiller seg fra mange andre land når det gjelder klima, fôrressurser, fjøsløsninger, dyremateriale, helsetilstand og krav til dyrevelferd. Det må da finnes et moderne anlegg for å drive undervisning og forskning innen husdyrproduksjoner. Det blir stadig færre forsøksstasjoner med husdyr igjen i Norge. SHF på Ås blir derfor det nasjonale anlegget, som vil stå til rådighet for både NMBU, NIBIO, Veterinærinstituttet og andre forskningsmiljø som har behov for husdyr. SHF vil kunne bidra til gjennomføring av forsøk og studentdemonstrasjoner innen driftsstyring/management, ernæring/fôring, genetikk/avl, adferd/etologi og helse/dyrevelferd. I et verdikjedeperspektiv vil NMBU kunne forske på alt fra jord til bord, og SHF blir første ledd i den kjeden når det gjelder husdyrproduksjoner. Med de store prosjektene som nå er innvilget, er det garantert mye oppdrag ved SHF de neste åtte år, og det stopper ikke der.