Jod leker gjemsel

Skrevet av: stipendiat Gisken Trøan og forsker Anicke Brandt-Kjelsen, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Ute på den grønne enga hopper de glade kuene rundt som gale. Endelig er våren her! Det er bildet vi ser for oss når vi løfter glasset med den kalde hvite melken mot munnen og tar en stor slurk.

Visste du at i Norge er melk den viktigste kilden til jod? Hva kua spiser avgjør hva melka inneholder.

Jod inngår i hormoner som er med på å styre stoffskifte. Et lavt stoffskifte fører til at kroppen går på «lav gir», mens ett høyt stoffskifte fører til det motsatte. Det vil si at når du får i deg for mye blir du rastløs og urolig. Får du i deg for lite blir du slapp og trøtt.

Problemet er bare at vi i dag drikker mindre og mindre melk, og det kan være stor variasjon i hvor mye jod det er i den melken vi drikker. De glade kuene som hopper rundt på enga har mindre jod i melka si. Det er fordi de spiser mindre kraftfôr om sommeren enn om vinteren, og kraftfôr er tilsatt jod.

Store deler av joden som er i kraftfôret går over i melken vi drikker. De senere årene har vi gått fra å bruke soya som proteinkilde i fôret til nye rapsprodukter, fordi produksjon av biodiesel fra raps fører til et proteinrikt restprodukt som er godt egnet til dyrefôr. Men når raps tilsettes kraftfôret som kuene spiser, reduseres mengden jod i melk også om vinteren. En lettvint løsning kan være å pøse på med mer jod i fôret for å opprettholde den ønskelige mengden av jod i melka. Men det er to grunner til at det ikke er den beste løsningen.

1. Det er klare regler for hvor mye jod det er lov å tilsette i fôret

2. Vi ønsker å vite hvorfor raps reduserer mengden jod

Vi jobber for å kunne forutsi hva mengden jod i melk blir utfra hva vi gir til kua.  Vi lurer rett og slett på: hvor gjemmer jod seg nå når kua får raps?

Si et lite pip

Jod forekommer vesentlig som lettløselige jodsalter i sjøvann. Sjømat er derfor den viktigste jodkilden i de fleste andre land, sammen med jod i bordsalt.

Vår forskning går ut på å finne ut nøyaktig hvor jod gjemmer seg, og om jod har byttet form. Det gjør vi ved å bruke kromatografi. Kromatografi er en metode som gjør det mulig å skille mellom kjemiske forbindelser. Jodforbindelser kan ha ulike fysiske og kjemiske egenskaper som størrelse, kokepunkt, elektrisk ladning og pH. Vi kan finne ut om jod liker bedre å være i vann enn i fett. Forskjellige former av jod vil vandre med ulik hastighet gjennom et kromatografisk system basert på sine egenskaper, og vi kan dermed oppdage dem til ulike tider.

Jod i fôr er tilsatt som uorganiske salter, enten som jodat eller jodid. Vi vet at når jodat tilsettes i fôret reduseres det til jodid i vomma.

Det meste av joden i melk er jodid. Vi håper å kunne forklare hvorfor raps reduserer mengden jod i melk ved å studere de mindre kjente jod-formene i blod og melk.

 Fant deg!

Noen er lette å finne, andre gjemmer seg veldig godt. Av og til er det noen som har gjemt seg så bra at det er føles umulig å finne dem. Vi får lyst til å gi opp, men så leter vi på ett nytt sted, og da finner vi kanskje noe nytt.

Det er når vi klarer å finne de som gjemmer seg aller best, som ingen andre har funnet, at det vi driver med blir virkelig spennende! Foreløpig vet vi ikke hvor jod som egentlig skulle vært i melka har gjemt seg, men vi fortsetter å lete. Og en dag om ikke så lenge kan vi rope: FANT DEG!!! Når vi har gjort det, kan vi finne måter som sikrer at det igjen blir mer jod i melka vi drikker.