Kunnskapsløs formidling om mat

Av Yngvild Wasteson, professor ved Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi og Per Einar Granum, professor i mattrygghet og leder for Senter for mattrygghet.

Yngvild Wasteson (Foto: UiO)
Yngvild Wasteson (Foto: UiO)

Bjørg Marit Andersen krev i Aftenposten 28. oktober at «Matsmitte er et forsømt problem». Innlegget viser at hun verken har innsikt i hvordan forebygging av matsmitte foregår, hvordan mattrygghetssituasjonen er i Norge eller hvordan Mattilsynet fungerer.

Mattilsynene i EU/EØS-landene er bygget opp relativt likt, der prinsippet er at tilsynsmyndighetene kontrollerer at produksjonsbedriften har et tilstrekkelig kontrollapparat til å ivareta den hygieniske standarden. Mattilsynet har i tillegg ansvar for en rekke kontroll- og overvåkningsprogrammer som har med mattrygghet å gjøre.

Smitte fra kommersielt framstilt mat i Norge begrenser seg til rundt seks alvorlige utbrudd fra 1982, hvorav det dramatiske utbruddet av farlige E. coli bakterier er ett. Smitte gjennom mat er i all hovedsak knyttet til ulike serveringsteder, og gjennom uhygienisk håndtering av matvarer hjemme. Størst risiko for matsmitte er knyttet til grønnsaker importert fra land som i utgangspunkt har høyere forekomst av matbårne smittestoffer enn Norge. Det er registrert minst 11 slike utbrudd siden 1994, hvorav de fleste siden 2007.

Oppkast og/eller diaré skyldes som regel ikke matsmitte, men infeksjon med Noro-virus som er smittet gjennom direkte eller indirekte kontakt mellom mennesker.

Per Einar Granum (Foto: UiO)
Per Einar Granum (Foto: UiO)

Andersen blander sammen smittesituasjon i europeiske land og i Norge på en svært forvirrende måte. Det finnes ingen publiserte data om forekomsten av Hepatitt E-virus hos gris i Norge. De Hepatitt E-tilfellene som er registrert ved Folkehelsa er alle smittet i utlandet. Det høres videre ut som norsk matproduksjon foregår under dårlige hygieniske forhold der antibiotika flyter fritt og det florerer med antibiotikaresistente bakterier. Norge har et svært lavt forbruk av antibiotika til matproduserende dyr sammenlignet med resten av Europa.

Fra 1995 til 2013 er salget av veterinære antibiotika til landdyr redusert med 35 prosent, og forbruket til fisk er redusert med 99 prosent siden 1987. Nå er det satt fokus på høy forekomst av resistente bakterier i fjørfekjøtt (ESBL) og risiko for overføring av resistente bakterier fra svin til menneske (MRSA).

Andersen legger skylden for sitt skremselsbilde på manglende næringsmiddelkontroll, og etterlyser gammeldags stikkprøvekontroll i markedet. En slik kontroll er sløsing med ressurser. Et risikobasert tilsyn som setter kreftene inn der risikoen vurderes som størst er mye mer målrettet og hensiktsmessig. Her har ikke Andersen fulgt med i timen!

Vi er imidlertid helt enige i at det er viktig å holde streng kontroll med bruk av antibiotika for å hindre utvikling og spredning av antibiotikaresistente bakterier. Omtrent 85 prosent av det totale antibiotikaforbruket i Norge går til humanmedisinske formål. Sykehusinfeksjoner rammer rundt 50.000 pasienter hvert år, som er cirka ti prosent av pasientene.

Vi mener det medisinske miljøet i Norge kan ha mye å hente ved å følge tilsvarende prinsipper om hygiene og smittevern i sykehussektoren som i industriell matproduksjon.