Av Stine Indrelid, stipendiat ved Sykehuset i Østfold, doktorgradsstudent ved Institutt for Kjemi, Bioteknologi og matvitenskap, NMBU

Når avisene skriver at «superbakterier truer millioner» og «80 millioner bakterier i ett kyss» er det er det lett å tenke at alle bakterier er ondskapsfulle små kryp som er ute etter å stikke kjepper i hjulene for deg. Heldigvis er ikke det sant.

Sannheten er at vi hverken kan eller bør unngå å stifte bekjentskap med bakterier. Vi er faktisk avhengig av et godt og gjensidig forhold til bakterier for å ha en god helse. Når vi stresser rundt i hverdagen har vi en armé av små hjelpere som følger oss der vi går.  

Disse vennlige, såkalte «kommensale» bakteriene hjelper oss å fordøye deler av maten som vi ikke selv kan fordøye, de produserer vitaminer som vi trenger for å leve og de beskytter oss mot angrep fra mindre vennligstilte mikrober. Når du spiser en appelsin hjelper 10¹⁴ (100 billioner!) små venner i tarmen din deg med å bryte ned fiber. Det er ti ganger så mange celler som du har i din egen kropp, det! 

Venner for livet

Vennskapet med tarmbakteriene dine er livslangt. Barnetarmen koloniseres av bakterier raskt etter fødselen. Spebarn som er forløst ved keisersnitt utvikler en annen sammensetning av bakterier i tarmen enn barn som er født på den gammeldagse måten, antagelig fordi de ikke får med seg mors bakterier fra fødselskanalen. Disse barna ser også ut til oftere enn andre barn å utvikle blant annet astma, barneleddgikt, inflammatorisk tarmsykdom og leukemi senere i livet.

Men også bakterier fra omgivelsene våre er viktig for en god helse. Dersom du vokser opp i et høyinntektsland, i et urbant miljø, har få søsken, og lite kontakt med dyr, har du også lite kontakt med bakterier i forhold til en jordbruker fra en storfamilie i et utviklingsland.

Man kunne tenke seg at denne jordbrukeren som er mer utsatt for infeksjonssykdommer og har behov for et sterkt immunforsvar også har flere sykdommer som skyldes overdrevet immunologisk respons, som for eksempel allergier, men forskning viser at dette ikke er tilfellet.Jordbrukerens immunforsvar håndterer slike infeksjoner effektivt, men avslutter responsen når trusselen er bekjempet.

I kontrast til dette går mange i høyinntektsland rundt med lavgradige betennelsestilstander, tilsynelatende uten å være utsatt for infeksjon. Dette øker ikke bare risikoen for å utvikle kroniske inflammasjonssykdommer, men også hjerte- og karsykdommer, og kan ifølge enkelte studier være en pekepinn for senere utvikling av depresjon.

Samtidig som vi i Norge siden 1950-tallet har hatt en kraftig reduksjon i en rekke infeksjonssykdommer som tidligere var vanlige, blir flere syke av såkalte atopiske og autoimmune sykdommer. Dette er sykdommer som kjennetegnes av en overdrevet og feilregulert immunrespons. Hygienehypotesen hevder at det å bli utsatt for bakterier i barneårene kan gi en viktig beskyttelse mot slike sykdommer senere i livet.

Gamle venner er gode venner

Venner er noen vi deler historie med, og mennesket deler sin utviklingshistorie med bakteriene. Kanskje kan dette forklare hvorfor vi også har utviklet et avhengighetsforhold til dem. «Gamle venner-hypotesen» legger vekt på nettopp dette lange samlivet.

Vi har oppstått fra, og er omgitt av, encellede organismer. Immunsystemet har altså gjennom alle tider vært nødt til å tolerere en stor mengde bakterier.

Noen fordi de er en del av den viktige kommensale mikrobiotaen, andre fordi vi ikke klarer å bli kvitt dem slik at det ikke har noen hensikt å gå omkring i konstant alarmberedskap. Litt som den slitsomme vennen som alltid kommer uinvitert til fest. Det er best å ignorere ham, man blir ikke kvitt ham likevel.

Etter hvert har slike bakterier gått fra å være uunngåelige til å være uunnværlige for å regulere immunrespons og for å sette opp ett slags «bakgrunnsnivå» for hva vi skal tåle av bakterielle stimuli før vi må reagere.  Vi er rett og slett blitt avhengige av dem.

Det er viktig å ta vare på gamle venner

Gamle venner gjør oss altså friskere og beskytter oss mot oss selv, og andre som vil oss vondt. Og hva slags takk får de for det? Vi skrubber dem bort med såpe, sprayer dem med antibac og hiver innpå antibiotika som aldri før. Det er viktig å være klar over at desinfiserende midler og antibiotika ikke skiller mellom bakteriene vi trenger og de som kan gjøre oss syke. Når vi tar knekken på bakteriene som naturlig skal være i og på oss er vi også mer utsatt for å rekoloniseres av bakterier vi helst ikke vil ha der.

Bør vi slutte å vaske hendene? Selvfølgelig ikke. Normal håndhygiene er viktig. Det hindrer spredning av infeksjonssykdommer, som var den viktigste dødsårsaken her i landet til langt ut på 1900-tallet, og det gjør at vi kan redusere bruk av antibiotika og dermed også utvikling og spredning av antibiotikaresistens.

Det vi bør begrense er ukritisk bruk av antibakterielle midler. Vi bør la barna våre leke med andre barn, vi bør tillate at de blir skitne. Og når poden sitter med en god spade jord i munnen eller tenåringsdatteren utveksler 80 millioner bakterier med nabogutten, skal vi kanskje se en annen vei og tenke at de bare trener immunforsvaret sitt.  

Denne artikkelen er først gang publisert i Aftenposten.