Vi både kan og bør hindre import av genmodifisert mat

Eline Benestad Hågvar. (Foto: NMBU)
Eline Benestad Hågvar. (Foto: NMBU)

Av Eline Benestad Hågvar

Min professorkollega Trine Hvoslef-Eide argumenterer i Aftenposten 13. november for at Norge bør tillate genmodifisert mat (gm-mat). Spørsmålet gjelder akkurat nå import av to maissorter i dyrefôr. Begge sortene er laget for å tåle større mengder ugrasmidler, hvorav det ene middelet er så giftig at det er forbudt i Norge.

Som økolog og tilhenger av føre-vâr prinsippet mener jeg at vi både kan og bør hindre import av de to genmodifiserte maissortene. Hvoslef-Eides påpeking av at man tillater annen omstridt innførsel, som ulike fremmede arter, produkter sprøytet med forbudte plantevernmidler, eller kylling med resistente bakterier, kan ikke brukes som argument for å tillate gm-mat.

Faglig uenighet omkring gm-mat har eksistert i de snart 20 år plantene har vært på markedet. En hovedoppgave viste at norske fagfolk er uenige: Mens bioteknologer var overveiende positive til gm-planter i landbruket, var andre biologer, for eksempel økologer, påfallende mer skeptiske. Slik har holdningene på Universitetet på Ås vært todelt.

Vi som arbeider med økologi vektlegger miljøhensyn og føre-vâr prinsippet langt sterkere. Vårt syn er ikke basert på følelser men på vitenskap. Som eksempel kan henvises til Bioteknologirådets 70 siders rapport av 2014, der en rekke fagpersoner fra flere områder har arbeidet seg fram til hvilke faglige hensyn en risikoanalyse av gm-planter må inneholde: ”Herbicid-resistant genetically modified plants and sustainability”.  

Det som opptar folk flest er om gm-mat er helsefarlig. Her trenger vi mer uavhengig forskning. Det er imidlertid svært vanskelig å forske seg fram til sikre effekter av langvarig inntak av gm-mat på mennesker.

Forsøkene hittil har gått over kort tid og tilsier en føre-vâr holdning. Sykdommer, for eksempel kreft, kan være vanskelig å koble sikkert til maten. Det er ikke noe avgjørende argument at amerikanerne har spist gm-mat i snart 20 år uten at en helserisiko er blitt klart påvist.

Like viktig som vår helse er miljøet. Genteknologer har lett for å glemme at en matplante står i et miljø av andre planter og dyr. En gm-plante har fått endret sin kjemi, noe som fort påvirker for eksempel insektene. Planten kan være like giftig mot visse nytteinsekter eller truete insekter som mot skadeinsekter eller ugras.

Effekter kan forplante seg i næringskjeden. Videre kan krysninger mellom gm-planter og naturlige planter redusere mangfoldet av lokalt tilpassete sorter av for eksempel mais og ris.

På grunn av kompleksiteten og mangelfulle data på miljø og helse, deler jeg ikke Hvoslef-Eides klokketro på dagens risikoanalyser som kan åpne for import. Situasjonen tilsier snarere en føre-vâr holdning. Hvoslef-Eide sa i Dagsnytt 18 at for mye fokus på usikkerhet kan føre til handlingslammelse. Min mening er at føre-vâr prinsippet bare kan fravikes dersom innførsel har stor samfunnsmessig betydning. Slik er ikke situasjonen i Norge i dag.

Vi klarer oss godt uten genmodifiserte planter.