Av Ida Skaar

En kan oppleve mye på super’n. Den siste opplevelsen jeg hadde var oppdagelsen av at jeg kunne kjøpe bekymringsfritt vann til rundt tretti kroner flaska. Tenk det, du! Det bekymringsfrie vannet skal visstnok være “karakterisert med sin rene, milde og skånsomme smak. Vannet kommer fra rene kilder, fritt for menneskeskapt forsuring og stoffer”. Det bekymringsfrie vannet er riktignok tappet på glassflasker og kommer fra Frankrike, så i et miljøperspektiv vil jeg nok påstå at det å hevde at vannet er bekymringsfritt er å ta litt i.

Men hva mener produsenten egentlig med at vannet er bekymringsfritt? Menes det at man ikke trenger å frykte å bli akutt syk dersom man drikker vannet? Neppe. I så tilfelle skiller det seg vel ikke ut fra annet flaskevann. Er det langtidseffekter på helsa skapt av menneskeskapt forsuring og stoffer tro? Muligens.

Nå er jo vi så privilegerte at vi bor i et hjørne av verden der omtrent alt vann er bekymringsfritt. Selv om vi har dramatiske eksempler på det motsatte også, kan vi stort sett drikke vann av springen uten å bekymre oss og når det ikke er for mange husdyr eller gnagere og for mye harepest kan vi til og med drikke fjellvann rett fra kilden. Og det er viktig å holde fokus på at vannet vårt skal fortsette å være bekymringsfritt.

Muggsopp i drikkevann har vært et av Mykoklanens fokusområder de siste 10 årene. Vi har produsert én doktorgrad og tre mastergrader på ulike aspekter av temaet i tillegg til at vi har gjennomført et post.doc.-prosjekt. For tiden er vi med på et prosjekt der formålet er å studere ulike aspekter av biofilmdannelse i ulike typer vannrør. Vi er både opptatt av vannet som sådan og biofilmen som dannes i grenseflaten mellom vannet og rørledninger og kraner. Dessuten har vi sett på hvordan det står til med soppvekst i flaskevann. Og på alle disse områdene skal jeg love at det står forskningsutfordringer i kø!

For å gjøre det klart med én gang: Ja, det er muggsopp i norsk drikkevann. Vi fant 106 forskjellige arter og den slekta som dominerte var Trichoderma (en steintøff mugg som jeg har blogget om tidligere). Nei, du må ikke slutte å drikke vann fra krana, for i de aller fleste tilfellene er det ikke for mye mugg. Og: Ja, det er muggsopp (bl.a. Trichoderma) i flaskevann også. I det flaskevannet vi undersøkte var det mest muggsopp i vann uten kullsyre men med smak, men ingen var markedsført med skånsom smak. Nå har vi riktignok ikke undersøkt det bekymringsfrie vannet enda, men det er umåtelig fristende. For selv om vannet er fritt for menneskeskapt forsuring og stoffer (hva nå det måtte bety?) sier det ikke noe om hvordan det står til med sopp. Da kan jeg kanskje også få sjekka hva en skånsom smak på vann er, sånn egentlig.