Ida Skaar, Veterinærinstituttet.

Mykoklanen liker hårete mål, og de kan gjerne være ganske langhårete også. Begrepet hårete mål kler nemlig organismene vi jobber med utmerket. Det gjelder helt klart oomycetene (eggsporesopp) som er og har vært et satsingsområde for oss noen år nå. Og det til tross for at de ikke er sopp engang.

Den aller første beskrivelsen av en soppinfeksjon (mykose) på et virveldyr ble gjort i 1748 av William Arderon. Det var en beskrivelse av saprolegniose på mort, publisert i Transactions of the Royal Society. Den gang, og helt til for noen få år siden, trodde man nemlig at oomycetene var sopp. Det viste seg altså å være feil. Oomyceter har visse særheter som skiller dem fra de ekte soppene. Men siden de produserer både hyfer og sporer og det er mykologer som jobber med dem, ser vi stort på det og kaller dem for sopp likevel. Selv om vi altså vet bedre.

Saprolegnia finnes over hele verden og er altså noen langhårete slyngler. De forårsaker sykdom på fiskeegg og fisk i ferskvannsfasen og fører dermed til store økonomiske tap. Mjøsørreten sto faktisk i fare for å bli knekket av saprolegniose, men man fikk heldigvis bukt med problemet. De som har røktet et ferskvannsakvarium har helt sikkert vært borti sykdommen. Infisert fisk ser ut som den er stylet med lyst, langt og blankt englehår. Men soppen er ikke mye engleaktig, den ødelegger nemlig fiskens osmotiske balanse slik at den kveles og drukner. Når fiskeeggene blir angrepet klekkes de ikke og dette gir selvsagt økonomiske tap.

Akvarieeiere kan håndtere sykdommen enkelt og effektivt gjennom å behandle med små mengder malakittgrønt. Tidligere kunne akvakulturnæringen også kontrollere saprolegniose med dette stoffet. Men så ble det oppdaget at malaktittgrønt er kreftframkallende. Malakittgrønt ble derfor forbudt til matfisk i USA i 1991 og i løpet av det påfølgende tiåret også i resten av verden. Det førte til en vill oppblomstring av problemet og akutt behov for forskning på sykdommen. Siden malakittgrønt er så effektivt har det følgelig ikke vært forsket mye på området tidligere. Så til tross for at infeksjonen altså har vært kjent en stund, har vi på langt nær kommet til bunns i saprolegniosens mange mysterier.

Men Mykoklanen er blant dem som nå er på saken.  Av områdene vi forsker på er nye behandlingsformer, ulike arter og stammers evne til å framkalle sykdom og død (patogenitet og virulens), sammenheng mellom fenotype og patogenitet og virulens, hva som egentlig skjer når Saprolegnia infiserer en vert, sykdomsutvikling (patogenese) og hva som skjer med Saprolegnia i ulike typer akvakulturanlegg under ulike forhold.

Even Thoen, fremstående medlem av Mykoklanen gjennom flere år, har forsket på saprolegniose på rogn. I Norge er det anslått at omtrent 10% av rogn i klekkerier går tapt på grunn av saprolegniose, så problemet er betydelig. Et av Evens funn er at det ser ut som friske, levende egg i utgangspunktet har forsvarsmekanismer til å parere et Saprolegnia-angrep, mens skadde eller døde egg ikke står i mot. Men når Saprolegnia klarer å etablere seg i en bakke med rogn og den begynner å spre seg ved hjelp av hyfer til naboeggene må selv friske egg gi tapt. Det gjelder altså å velge rett nabolag. Litt Twin Peaks over den historien, ikke sant?

Neste uke skal Even forsvare sin avhandling om saprolegniose på rogn for graden PhD ved Norges veterinærhøgskole. Mykoklanen gleder seg vilt og ønsker Even lykke til!