Ida Skaar, Veterinærinstituttet.

I august pakket vi koffertene og satte kursen mot San Fransisco for et år. To store, tre mindre og tre bikkjer. De sistnevnte er mest opptatt med å holde orden på flokkene med villkalkuner og alle black tail-hjortene som sånn helt uten videre passerer huset vi har leid. Vi andre må tilpasse oss nye hverdager på middleschool, highschool og jobb. Og jobben min er på UC Berkeley! Heldiggrisen!

I den nyeste internasjonale universitetsrankingen kom Berkeley ut på fjerdeplass, og universitetet har visstnok blitt kåret til USAs beste universitet å være på for studenter 40 år på rad! Og det skjønner jeg godt. Stemningen er påfallende god blant både studenter og ansatte og universitetscampusen er knall. Et yrende liv dominert av fotgjengere og ekorn og med grønne lunger med store trær av forskjellige slag.

Som ny gjesteforsker er det mange kontorer og laber som skal oppsøkes, hauger av dokumenter som skal signeres (papirløst samfunn? Yeah, right!) og ymse informasjonsmøter å delta på (mer eller mindre obligatoriske). På mine vandringer på kryss og tvers og rundt forbi på campus sender jeg en vennlig tanke til en av Odalens store sønner, Peder Sæther (1810-1886). Peder Sæther ble foreldreløs som 11-åring og utvandret til New York i 1832. Som et resultat av gullrushet flyttet han etterhvert til San Fransisco der han etablerte banken Sather and Church som siden ble integrert i Bank of California. Peder Sæther ble etterhvert en holden mann, dessuten genuint opptatt av utdannelse og læring. Denne kombinasjonen resulterte i at han i 1860 ble en av grunnleggerne til College of California, som i 1868 ble UC Berkeley. Kult! Dette er jo selvsagt nok til å sende ham en vennlig tanke, men det er også mer prosaiske grunner.  Han har nemlig satt spor etter seg som gjør hverdagen enda litt lettere på campus, nemlig to landemerker.

Det første er The Sather Gate (fra 1910) som leder inn til Sproul Plaza, hjertet av campus. På toppen av porten er det åtte paneler med figurer som representerer fagområder fra jus til landbruk, fra medisin til gruvedrift. Tverrfaglig så det holder. Som Sæther selv skulle jeg tro: opprinnelig fra Odalens dype skoger, deretter fisker og så bankmann. Og professoratet som han opprettet var innen klassisk litteratur!

Men det beste er det andre landemerket, The Sather Tower, som gjør at selv jeg (med smått elendig stedsans) klarer å orientere meg effektivt på campus. The Sather Tower ble reist i 1917 som en gave fra Peder Sæthers enke, Jane K. Sather. Det er verdens tredje høyeste klokketårn (93,6 meter høyt) og et genialt orienteringspunkt. Original besetning var 48, men nå er det 61 klokker i alle størrelser. Og hver hele time kimer klokkene fra tårnet. Den største av de originale klokkene bærer inskripsjonen:

We ring, we chime, we toll,

Lend ye the silent part

Some answer in the heart,

Some echo in the soul.

Det er vel noe å tenke på for en forsker.