Av Ida Skaar, seksjonsleder ved Veterinærinstituttet

Hjemme hos oss er planleggingen av Halloween i full gang. Mitt forslag om å feire ”Hallo, venn” i stedet falt på stengrunn. Det pønskes ut skumle kostymer som raskt forkastes til fordel for noe enda skumlere. Dessuten hentes pynten opp fra kjelleren: spøkelser, edderkopper og horder av flaggermus.

En av flaggermusene var litt støvete på nesa, og da våknet veterinæren og mykologen i meg. Det så nemlig ut som den led av White Nose Syndrome, en soppinfeksjon (mykose) som har tatt livet av mer enn 1 million flaggermus i Nord-Amerika de siste årene, og som nå truer med å utrydde enkelte flaggermusarter i USA. Nifsere blir det ikke!

Skurken i historien er en sopp som heter Geomyces destructans. Det er en dermatofytt (ringorm) og den infiserer i prinsippet bare hud. Men det er ingen typisk dermatofytt. Vanligvis vil slike typer sopp ikke føre til alvorlige infeksjoner, men så ikke med denne. Den har redusert bestanden av flaggermus i enkelte områder i USA med 80-100%!

Flaggermus med soppvekst på snuten ble første gang oppdaget i staten New York i februar 2006 og har siden spredd seg med rekordfart. I mars i år kom den til Canada. Det er en kuldeelskende sopp, og den vokser bare ved temperaturer lavere enn 20 °C og trives best ved 7-14 °C.

Flaggermusene går i dvale halve året. Da henger de opp ned og får samme temperatur som omgivelsene. Samtidig nedreguleres stoffskiftet. Så også immunsystemet, det er smått med cellulære immunresponser hos hibernerende flaggermus. Da er det Geomyces ser sitt snitt til å angripe. Flaggermus som blir infisert endrer atferd og drar blant annet ut på forvirrede flyveturer midtvinters og midt på lyse dagen. En flaggermus i full vigør spiser sånn omtrent 3000 insekter hver natt. Men flaggermusas matfat er tomt på vinteren, så sånt fører i siste instans til at de rett og slett sulter i hjel. Nå er det ikke snuten som er primært organ for Geomyces-infeksjonen, den bare synes best der. Men soppen klarer å knekke slimproduksjonen i nesa, og det er slett ikke sunt. Men det er vingene som er det primære organet. Flaggermusvinger er tynne og særdeles fleksible. De er viktige for flaggermusene på mange måter: flukt, temperaturregulering, væskebalanse, gassutveksling og blodtrykkregulering. Soppen forstyrrer alt dette ved at vingene blir tykkere og stivere for så å ødelegges (nekrotisere).

Arten Geomyces destructans er ny og finnes heldigvis ikke her til lands. Enda. Men vi har nære slektninger av den i jord over hele landet. Og om den kommer hit vil den sannsynligvis trives helt utmerket. Et håp for europeiske flaggermus er at en flaggermus med G. destructans i nesa men uten andre symptomer ble fanget i Frankrike i fjor. Kanskje G. destructans egentlig kommer fra Europa og kanskje er våre flaggermus ikke mottagelige for infeksjonen? At det er soppen som er skurken i historien er i alle fall bekreftet gjennom at Kochs postulat er oppfylt. Men man vet altså ikke helt hvor soppen kommer fra og hvordan den spres. Den rådende teorien er at soppen er menneskespredt mellom flaggermushulene ved at jord transporteres på huleentusiasters skosåler og utstyr. Det er i så fall ikke knask men snarere et skittent knep (selv om det selvsagt ikke er gjort med hensikt)! Imidlertid er soppen også funnet i den største flaggermushulen i USA som har vært stengt for mennesker siden 2004, så sannsynligvis blir soppen også spredt med flaggermus.

Det er en dyster historie. Og dystrere skal den bli. For flaggermusene pollinerer et sted mellom 600 og 1000 plantearter. Dersom flaggermusene utryddes vil det derfor få store konsekvenser også for annet liv i området, både planter og dyr. Alt henger som kjent sammen med alt.

Så send en liten tanke til amerikanske flaggermus i disse Halloween-tider. De kan trenge det.