Av Ida Skaar, seksjonsleder, Veterinærinstituttet

Napoleon Bonaparte endte sine dager 5. mai 1821 etter seks år som britisk fange på St. Helena. Man mente lenge at han døde av magekreft, men seinere forskning tyder på at han døde av arsenikkforgiftning. Men hvem var det egentlig som forgiftet ham? 

I forrige uke deltok jeg på et møte i regi av Nordisk forening for medisinsk mykologi, og det var moro! En av foredragsholderne var David Denning, også kalt Mr. Aspergillus, professor i medisin og medisinsk mykologi og direktør ved National Aspergillosis Centre, University Hospital of South Manchester. Han fortalte en kortversjon av denne mykologiske påskekrimmen, som jeg nå vil dele med dere.

På St. Helena bodde Napoleon ganske fasjonabelt til fange å være. Han hadde tjenere og et knippe av generalene hans hadde valgt å gå i eksil sammen med ham. Napoleon fordrev tida med å skrive på sine memoarer og spille biljard. Men Napoleon var ikke på særlig god fot med den britiske guvernøren på St. Helena, Sir Hudson Lowe, og i sitt testamente erklærte Napoleon at han hadde blitt myrdet av britiske myndigheter. Var det sant?  

Napoleon ble obdusert og legene erklærte at dødsårsaken var magekreft. Men mange av symptomene som Napoleon og hans kumpaner klagde over var forenlig med arsenikkforgiftning (magesmerter, diaré, skjelvinger og hovne bein). Og der hadde saken stått i dag om det ikke hadde vært for at flere av medarbeiderne hans hadde sikret seg en hårlokk som relikvie og som noen generasjoner seinere dukket opp på auksjoner. Arsenikk er et mineral som finnes i naturen og som ikke er spesielt giftig, men det er derimot hvit arsenikk eller arsenikkoksyd. Arsenikkforgiftning skjer fordi arsenikk binder seg til svovel. Fordi hår består av proteinet keratin som inneholder svovel, vil noe av arsenikken du har fått i deg gjenfinnes i hårprøver, og disse er holdbare i veldig mange år. En av hårlokkene ble undersøkt og viste seg å inneholde store mengder arsenikk! 

Plottet er altså at (etter)forskere nå mistenkte at noen forgiftet Napoleon med arsenikk. Hvem? Hovmesteren var det ikke, for han døde før Napoleon etter å ha slitt med de samme symptomene som sjefen. Ett av de viktige spørsmålene som etterforskerne stilte seg var: Hvilken farge hadde Napoleon på tapetet i huset sitt? Kunne det være Scheele’s Green (etter svensken som fant det opp) - et pigment som ble brukt i stoff og tapeter fra omtrent 1770. Scheele’s Green inneholdt nemlig kopperarsenikk som under noen forhold kan være dødelig. Dersom tapetet ble fuktig kunne det nemlig mugne.

Klimaet på St Helena er varmt og fuktig, og dersom du kommer inn i Napoleons hus den dag i dag møter du visstnok en frapperende mugglukt. Mugg kan så omdanne kopperarsenikk til gassform, vanligvis en blanding av arsendimethyl og trimethylarsen. Denne gassen er ekstremt giftig! Ved å puste den inn kan du dø av Gosios sykdom, en akutt arsenikkforgiftning indirekte forårsaket av muggsopp.
Da var det at et gammelt album dukket opp. I 1823 hadde nemlig en handlekraftig turist på St. Helena rappa en bit av Napoleons tapet og limt det inn i albumet sitt. Og når en liten bit av dette tapetet ble undersøkt viste det seg at det inneholdt arsenikk!  

Wow!! Er det rart at vi i Mykoklanen synes at muggsopp er dødsspennende?