Av Ida Skaar, seksjonsleder ved Veterinærinstituttet.

I dag er det St Nicolaus dag. I går ble skoene pusset og i morges var de fyllt med furukvister, nøtter, klementiner og godis. En knallstart på dagen!

St. Nicolaus er som kjent en gammel katolsk biskop og et evolusjonært tidlig stadium av dagens julenisse. Denne feiringen er et mysterium for barna i huset siden han hvert år kommer til oss men aldri til nabobarna. Vi har et forklaringsproblem der. Når de blir enda litt større skal vi vurdere å tipse dem om at St. Nicolaus har en hjelper i nærmiljøet. Det er jo forresten helt i tråd med tradisjonen. Bare at rollen til St. Nikolaus hjelper var å straffe de barna som ikke hadde oppført seg pent nok til å kvalifisere seg for gaver.

Julenissen er derimot avslørt for lenge siden: En fyr som bor på Nordpolen og flyr med reinsdyra sine over hele kloden i løpet av én enkelt natt mens han ho-ho’er uavlatelig og til alt overmål fordeler gaver gjennom pipa uten å sette seg fast eller få en eneste sotflekk på den røde og hvite drakta; den er for drøy. Her har vi imidlertid et mindre forklaringsproblem, for her kommer nemlig soppen inn. Selvsagt.

Man trenger ikke være dopingjeger for å fatte mistanke om at det er noe muffens bak julenissens prestasjoner på julenatta (ikke minst sett i lys av høyst moderat opptrening mot sesongens viktigste løp). Og reinsdyra er ikke et hår bedre. De er på kjøret de også. Fluesoppkjøret.

Hvis du spiser rød fluesopp (Amanita muscaria) får du nemlig hallusinasjoner. Soppen inneholder flere giftstoffer, det viktigste heter muskimol. Muskimol har en kjemisk struktur som ligner gamma-aminosmørsyre (GABA) som er transmittorsubstans i sentralnervesystemet. Muskimol virker på både mennesker og dyr, reinsdyr inkludert, og kan gjenfinnes uforandret i både kjøtt og urin.

Den rusen man får etter å ha spist fluesopp kan arte seg forskjellig. Den er beskrevet både som LSD-lignende og som tung alkoholrus. Endret persepsjon av tid og rom og en følelse av å kunne sveve er blant de hallusinasjoner som er nevnt, og det gir mening i forhold til julenissens spesielle transport på julenatta. Reinsdyr på fluesopprus blir sedate og sløve, men hvem vet om de ikke drømmer at de flyr over en høy himmel som viddas svar på Pegasus?

Dette er ikke akkurat breaking news. Jeg lærte allerede på barneskolen at vikingene spiste fluesopp når de skulle gå berserk, altså motsatt effekt av det vi ser på reinsdyr. Enkelte sibirske folkestammer har tradisjonelt ruset seg på fluesopp. Både mykologer og antropologer har ment at midtvinterfestene i Nord-Sibir må ha vært inspirasjonskilde til julenissens aparte atferd. Midtvinterfestene feires i yurten, en lavvo som er vinterboligen til de sibirske nomadene. Som i lavvoer flest slippes røyken fra grua ut gjennom en åpning i taket støttet opp med en kraftig bjørkepåle. Under midtvintersfestene skal shamanen i følge tradisjonen gjøre entré ned gjennom denne åpningen. Med seg skal han ha en sekk fyllt med tørket fluesopp eller urin fra folk eller fe som har spist soppen. Etter å ha gjennomført en rituell midtvintersseremoni klatrer han opp pålen igjen og forlater yurten. Og det var alment akseptert at shamanen forlot stedet flyvende på et reinsdyr. Den dag i dag kler sibirske shamaner seg i drakter som har fått sine farger fra den fagre fluesoppen, og til fest bærer de er en lang rød kappe med pelskanter.

Ringer det noen bjelle her? Jeg finner det både kult og eksotisk at Santa Claus (som framstår som helamerikansk) sannsynligvis har utviklet seg fra en katolsk biskop via soppspisende sibirske shamaner. Tørket fluesopp er langt fra helsekost, så det er ingen grunn til å sette det på ønskelista til nissen. Men fluesoppen som element i juledekorasjonene har kanskje fått en ny mening?