Jeg håper du har det bra. Jeg har det veldig bra, for jeg er så heldig å ha et forskningsopphold på UC Berkeley et år. Det er sykt gøy! Men møtet med California er mangfoldig., for eksempel når det gjelder møtet med byråkratiske prosesser. Eller ubyråkratiske prosesser. Uansett sender jeg deg en tanke både titt og ofte, Riksrevisjonen. For det er ikke alt som er like effektivt som i Norge for å si det forsiktig.

Vi befinner oss så å si i Silicon Valley, høyteknologiens høyborg. Likevel gikk det for eksempel ikke an å betale administrasjonsavgiften på universitet over nett. Først måtte jeg møte på et kontor for å vite hva jeg skulle betale. Betaling ble bare godkjent dersom jeg kom med en sjekk som jeg kunne kjøpe på postkontoret. Men etter å ha stått i kø vel og lenge viste det seg at postkontoret ikke tar norske kredittkort, så jeg måtte dra til en minibank og ta ut cash. Ny kø på postkontoret. Tilbake til det første kontoret og levere sjekken. Done. Ikke veldig effektivt. Jeg tenkte kanskje at det var hyggelig for deg å vite det, Riksrevisjonen, at systemet i Norge faktisk er veldig bra. Der kan USA ha noe å lære.

Men når det kommer til forskningen, Riksrevisjonen, der har vi noe å lære. Definitivt. Der er byråkratiet borte. Søkk borte. Her om dagen møtte jeg for eksempel en forsker som fikk noen resultater som var ganske uventede og veldig nye og som førte til en skikkelig fet vitenskapelig publikasjon. Og selvsagt resulterte det i en ny idé som opprinnelig ikke var i prosjektbeskrivelsen hans (hvis han i det hele tatt har en prosjektbeskrivelse da). Og dermed diskuterte han den nye idéen med forskerne rundt seg og noen foreslår å ta kontakt med Mary P. i en annen forskningsgruppe på et annet institutt for å høre om hun kan ha noe å bidra med. Hun tar med seg Michael B. fra sin gruppe og Karen L. fra en tredje forskningsgruppe. Og tro det eller ei, de inviterer inn en gjesteforsker (Ida S.) fra Norge som de ikke egentlig vet mye om, men som kanskje kan noe om dyr og presenterer resultatene for henne og inviterer henne til å bli med videre. Og så møtes alle og utveksler resultater og erfaringer og idéer om hvordan de sammen kan ta dette videre. NÅ. Med én gang! Ikke neste år. Ikke dersom man får et prosjekt (etter først å ha ventet på neste relevante utlysning fra Forskningsrådet, sendt søknad og til alt overmål fått tilslag). For dette er jo i utgangspunktet bare for å teste ut om ideen holder. Men det kan resultere i en publikasjon også. Og vet du hva, Riksrevisjonen? Ingen sukker og trekker seg fordi forskeren ikke tenkte på dette i fjorårets budsjettprosess (da resultatene ikke fantes enda). Ingen sier at dette må utsettes og planlegges for i neste års budsjett. Ingen spør om hvilket prosjekt timene eventuelt, dersom, hvis, så fremt, i fall man skal ta utfordringen, skal føres på. Ingen lurer på hvordan internfaktureringen skal organiseres. Her på UC Berkeley er nemlig internfakturering ikke eksisterende. Alle bare går inn i det, breddfulle av entusiasme, og bare gjør det. Er ikke det fantastisk kult, Riksrevisjonen? Det er tverrfaglighet så det holder. Det er inkluderende, kreativt, effektivt, morsomt, nyskapende og resultatorientert. Ikke rart at det blir bra! 

Men det er litt trist at denne måten å gjøre det på er ganske langt fra sånn det er i Norge. For der er det temmelig mange krav fra deg, Riksrevisjonen. Jeg vet at det er godt ment, men det gjør at ting blir litt for byråkratisk og dermed litt langsomt og ikke så tverrfaglig og antagelig mindre nyskapende og kreativt. Det er noe å tenke på, Riksrevisjonen. Fint om du kunne tenke ut noe lurt. Kanskje du kan diskutere det med noen departementer også? Og kanskje Forskningsrådet har noe smart å bidra med? Bare en tanke.

Ha det bra så lenge!

Hilsen Ida