Av Ida Skaar, seksjonsleder ved Veterinærinstituttet.

Jeg klarte ikke å være fullstendig dedikert til budsjettet i dag heller, så jeg tok min daglige sveip innom Forskning.no. Og der fant jeg et oppslag som avsporte meg fullstendig. Forsker Jonas Holme slår nemlig fast at – Muggsopp gir ikke astma og allergi hos barn.

Jeg leser: ” I avhandlingen fra forsker Jonas Holme ved SINTEF Byggforsk går det fram at det er begrenset kunnskap om hvilke komponenter i inneluft eller støv som skaper slike negative helseeffekter.” Så langt er jeg med. Og så står det videre: ”–Det kanskje mest overraskende funnet var at det ikke fantes noen sammenheng mellom muggsoppsporekonsentrasjoner i barnas soverom og astma eller allergi hos barna.” Okey. Det kan være riktig, men det er nokså drøyt å trekke slutningen at muggsopp ikke gir astma og allergi hos barn basert på dette funnet. Og til slutt konkluderers det med at ”Basert på disse resultatene er det ingen grunn til å utføre engangsprøver av muggsoppsporekonsentrasjon i inneluft for å identifisere risikofaktorer for astma og allergi hos barn i skandinaviske land, sier Holme.” Beklager, Jonas, jeg er dypt og grunnleggende uenig med deg.

Og internasjonal forskning på området er stort sett samstemte i at det kan påvises sammenhenger mellom muggsopp og astma og allergier. Dette slås bla fast i et blodferskt review av Agarwal & Gupta i Medical Mycology med tittelen Severe asthma and fungi: current evidence. Det er imidlertid også rørende enighet om at hvilke faktorer som er utløsende for denne typen symptomer og lidelser ikke på noen måte er forstått. Og at både astma og allergier er har en multifaktoriell årsaksbakgrunn. Muggsopp alene kan ikke forklare alt, men at de er en del av bildet er vist så det holder.

Vi som jobber med sopp på Veterinærinstituttet møter ofte mange misforståelser rundt sopp. En av dem er at sopp er sopp. Jeg har ofte lurt på hvordan vi kan få ryddet den myten av veien. Muggtallet alene er nemlig en relativ størrelse. Vi omgir oss med muggsporer hele tiden, i støv og i luft, både ute og inne. Typer mugg og sammensetningen og er mye viktigere enn sporetallet. Dette er kanskje lettere å forstå når vi snakker om bakterier. Escherichia coli er for eksempel en del av den normale tarmfloraen hos både mennesker og dyr, men verotoksinproduserende E. coli blir vi veldig syke av. Akkurat som i tarm har vi normalflora av mugg i lufta også.

Undersøkelse av mugg i luft har inngått i flere forskningsprosjekter som Veterinærinstuttet har deltatt i. Når vi skal se på mugg i inneluft tar vi ofte samtidig prøver av utelufta som kontroll. Det er hevet over tvil at Aspergillus-arter er svært allergene. Det er for eksempel bevist at Aspergillus fumigatus forårsaket kroniske luftveislidelser (COPD) hos hest. Farmers lung er en tilsvarende lidelse hos mennesker der vi i en årrekke har visst at både A. fumigatus og Wallemia sebi er en årsaksfaktorer. Også arter av Cladosporium og Penicillium og mange flere soppslekter er mistenkte for å ha sine svin på skogen når det gjelder allergier.

Men værst av alle værstinger er kanskje Stachybotris chartarum. Denne soppen vokser ofte opp i innemiljø med fuktskader og kan i tillegg til allergi også forårsake lungeblødninger hos barn og immunsupprimerte pasienter (acute idiopathic pulmonary hemorrhage). Som om ikke det er ille nok er Stachybotris mistenkt for å i det minste være delvis skyldig i å forårsake spermieparalyse, hodepine, lungebetennelser, feber, magesmerter, diare og hudutslett. Jeg anbefaler forresten Trudes blogg om Dødskule sopp.

Det som ofte er felles for de allergene verstingene er at de produserer mykotoksiner. Er det sporene som gir allergier eller er det mykotoksinene eller er det andre komponenter? Se det trenger vi å forske videre på. Veterinærinstituttets mykologer har deltatt i et prosjekt drevet av Folkehelsa der vi påviste skader i DNA i immunceller som ble utsatt for sporer av Stachybotrys chartarum eller Aspergillus versicolor eller mykotoksinet T-2. Nå er vi med i et spennende prosjekt sammen med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Folkehelsa der vi utforsker betydningen av sopp-partikler i inneluft.

Så, sorry Jonas, dette tviler jeg sterkt på. Men i rettferdighetens navn skal det sies at jeg jo ikke har lest avhandlingen, så inntil videre lar jeg tvilen komme tiltalte til gode. Det kan jo være at du har gjort grundige analyser av soppsammensetningen i inneluft og kanskje også av mykotoksiner i sporene som er påvist. Nå har jeg derfor bestilt et eksemplar av avhandlingen og kan nesten ikke vente til den kommer!

Referanser
Agarwal R, Gupta D. 2010. Severe asthma and fungi: current evidence. Med Mycol. 2010 [Epub ahead of print].

Rakkestad KE, Skaar I, Ansteinsson VE, Solhaug A, Holme JA, Pestka JJ, Samuelsen JT, Dahlman HJ, Hongslo JK, Becher R. (2010) DNA Damage and DNA Damage Responses in THP-1 Monocytes after Exposure to Spores of either Stachybotrys chartarum or Aspergillus versicolor or to T-2 toxin. TOXICOLOGICAL SCIENCES 115 (1): 140-55