Av Ida Skaar, seksjonsleder, Veterinærinstituttet

Jeg er litt muggen om dagen. Og det dreier seg om kommunikasjon, så jeg vil gjerne snakke om det. Spørsmålet er: skjønner du hva legen snakker om når hun sier at du har en kjedekulebakterieinfeksjon i halsen? Eller er det helt greit at hun kaller det streptokokkinfeksjon. MÅ vi ha norske navn på alt?

Kommunikasjon er vanskelig. Som forsker har jeg et klart ansvar for å formidle resultatene våre. Og skal de bli forstått av mottageren må jeg bruke et forståelig språk.

Jørn Hurum sier at du må formidle faget ditt slik at både en seks-åring og mora di skjønner det. Det betyr blant annet at jeg må bruke faguttrykk og latinske navn med konduite. Greit. Jeg skjønner at det er bedre å si lungebetennelse enn pneumoni. Og at det ikke er opplagt for alle at rhinitt og forkjølelse er omtrent det samme. Vi snakker her om dagligspråk versus latin.

Men så hørte jeg på Verdt å vite i forrige uke at det nå er satt norske navn på en gjeng vanlige muggsopp. Grunnen til det er at noen mener at formidlingen av muggsoppnavnene i rapporter og diskusjoner blir problematisk fordi artene frem til nå kun har hatt vitenskapelige navn på latin – noe som skal gjøre informasjonen vanskelig tilgjengelig for folk flest på grunn av at de ikke er vant til denne type navn og heller ikke forstår hva de betyr.

Er det virkelig navnet som gjør informasjonen vanskelig tilgjengelig? Eller er det den informasjonen vi gir som er for kryptisk? De som har satt norske navn på vanlige muggsopp sier de er klar over at problem med muggsopp blir ikke mindre med norske navn, men det blir i hvert fall enklere å snakke om dem.

Mon det? Latinske navn gjør kommunikasjonen lettere spør du meg. Blant annet kan vi kan hente og utveksle informasjon på tvers av landegrenser uten å måtte lære en haug med navn på samme organisme (det er jo ganske vanskelig å diskutere botanikk med våre skandinaviske naboer).

Et eksempel: Slekten Aspergillus, som framkaller sykdom og bl.a. finnes i mat og inneluft, har både på norsk og svensk lenge hatt navnet strålemugg. En rask googling gir følgende resultat: Strålemugg inneluft: 1 treff. Aspergillus inneluft: 292 treff. Aspergillus indoor air: 33 700 treff.

Gjør vi ting mer forståelig ved å konstruere nye norske ord på etablerte navn? Min påstand er at vi da gjør ting mer utilgjengelige. Er narrekjedemuggsopp lettere forståelig enn Phoma? Eller lurekulemuggsopp i stedet for Absidia (eller Mycocladus som det heter nå)? En ting skal jeg gi navnegiverne kredit for: De har funnet gøyale navn! Og poetiske.

Kuleluremugg
Lulemuggkure
Mugglurekule
Kulemugglure
Lurekulemugg