Ida Skaar, Veterinærinstuttet

I helgen var jeg med som dommer i Osloturneringen av First Lego League (FLL) på Teknisk museum. FLL er en kunnskaps- og teknologiturnering for barn og unge mellom 10 og 16 år. Oppdraget er tredelt med oppgaver innenfor forskning, teknologi og profilering. Temaet varierer fra år til år, men er alltid samfunnsrelevant. I år var det mattrygghet. Jeg har tidligere vært med på sidelinja for enda yngre Nysgjerrigperforskere og ble inspirert av deres ufiltrerte kreativitet og begeistring. Nå var jeg på nytt klar til å la meg inspirere av unge forskere.

Det var 16 forskningsprosjekter som skulle bedømmes. Vi hadde fått tilgang på en kort skriftlig rapport fra hver av forskningsgruppene på forhånd. Under selve turneringen fikk forskningsgruppene omtrent 10 minutter på å presentere prosjektet sitt for et panel på tre dommere, og vi fikk fem minutter til spørsmål. Forskningen skulle bedømmes på alt fra definisjonen av forskningsoppgaven til gjennomføring, konklusjon, kildebruk og presentasjon. En annen komité vurderte samarbeidsevner og profilering.

Problemstillingene spente fra matmerking og holdbarhet av ulike matvarer (også i forhold til oppbevaring og utløpsdato) til løsninger for oppbevaring av mat og hvordan vi kan unngå å kaste mindre mat. Veldig store og sentrale spørsmål.

Jeg kan ikke fortelle om alle, men noen eksempler følger:
• Techno Freaks, en gjeng Haslumgutter på 10 og 11 år, hadde forsket på hvor godt matpakka holdt seg fra den ble laget om morgenen til den skulle inntas i storefri. Både materiale og metoder og presentasjonen av resultatene var overbevisende. Konklusjonen var at resultatet ble best dersom pålegget ble lagt på en frossen brødskive og pakket i bobleplast som både sørget for isolasjon og at matpakka tålte litt juling. Smart!
• Kastellet Factory liker godt hjemmelaget smoothie, men irriterte seg over at den holdt seg så dårlig. De forsket derfor på holdbarheten av seks ulike typer hjemmelaget smoothie, både pasteurisert og upasteurisert. Resultatene ble malerisk beskrevet. Etter en uke i kjøleskap luktet for eksempel ubehandlet smoothie ekkelt og så ut som brun spy, mens samme smoothie tilsatt sukker var kremete og brun og luktet stink. De konkluderte med at smoothie ikke kan lagres lenge men må drikkes raskt. Krystallklart!
• Æppel fra Årvoll hadde forsket på oppbevaring av eple, pære og banan i vann, sand og torvmose. Torvmose kom klart best ut. Kult!
• Foods of Norway, også fra Årvoll, hadde forsket seg fram til at ulike matvarer hadde ulike oppbevaringsbehov og lanserte et avansert intelligent matskap som i tillegg til å sørge for optimale forhold for en haug ulike matvarer også foreslo handlelister for nødvendig påfylling og oppskrifter basert på hva som var i skapet. På denne måten kan maten holde seg bedre samtidig som mindre mat må kastes. Tøft!
• Noobs of Norway fra Sofiemyr hadde forsket på kjøleskaptemperaturer. Forskningsarbeidet, metodene og kildebruk var imponerende. Konklusjonen var at kjøleskaptemperaturen ofte var for høy. De lanserte derfor en indikator som skiftet farge ved for høy temperatur. Indikatoren, som til og med var et resultat av en designkonkurranse, kunne f.eks klistres på melkekartongen. Lurt!

Da jeg satt der slo det meg hvor viktig entusiasme og formidling er. Som forsker er jeg stadig vekk med i forskningskonkurranser. Både når jeg søker forskningsprosjekter og når resultatene skal publiseres i fagfellevurderte tidsskrifter. Og jeg er også dommer når jeg som fagfelle vurderer andre forskere. Skal man nå opp i konkurransen er det ikke bare kvaliteten på forskningen som teller, det gjelder også å formidle tro på eget prosjekt og ha evnen til å selge betydningen av det. Forskning, profilering, samarbeid og begeistring. De unge FLL-forskerne ble altså bedømt på de samme kriteriene som vi gamliser. Jeg tar med meg det jeg lærte av mine unge kolleger videre.