Om mugg, askeskyer og dinosaurenes undergang

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Av Ida Skaar, seksjonsleder ved Veterinærinstituttet

Mugg kan være noen skumle krabater. Det kan askeskyer også være. For ikke å snakke om dinosaurer!

Selv om dinosaurer var fascinerende skapninger, er det helt greit at jeg ikke risikerer å møte glupske kjøttetere på størrelse med vogntog når jeg er på tur. Og mye tyder på at muggsoppene i samspill med askeskyer har spilt en viktig rolle i dinosaurenes utryddelse. I alle fall er det en besnærende teori. 

For 65 millioner år siden, i overgangen mellom Kritt og Tertiærtiden, var kloden så varm at ikke engang polområdene var dekket av is. Det var langt færre arter enn i dag og dinosaurene dominerte på land. Så inntraff en eller flere gigantiske naturkatastrofer.

En gigantisk asteroide traff Yucatan-halvøya i Mexico. Jorda skalv, skogbrannene herjet og store tsunamier skyllet over jorda. Vanvittige mengder støv og partikler ble slynget ut i atmosfæren og blokkerte for sollyset i mange år. Det kan også ha vært unormalt stor vulkansk aktivitet som førte til enorme støvskyer som blokkerte atmosfæren.

Uansett: temperaturen falt over hele kloden og opp mot 75 prosent av alt liv på Jorda ble utryddet. I mars i år ble asteriodeteorien diskutert i Science , men om det var asteroider eller vulkaner eller begge deler som var begynnelsen på dinosaurenes endelige undergang får andre diskutere. Jeg er mer interessert i fortsettelsen.

Hva var egentlig spikeren i kista for dinosaurene? De fleste er enige om at spikeren var materialet i atmosfæren som mørkla jorda og førte til en global, langvarig vinter. Ja vel. Men hvorfor? Dette hadde vært en typisk beredskapsoppgave for Veterinærinstituttet og det er her muggsoppen kommer inn. Hvis du har lest Trudes blogg om dødskule sopp vet du at dette er en oppgave som Mykoklanen hadde gått inn i med fynd og klem.

Det som skjedde var nemlig at naturkatastrofen førte til enorme mengder død biomasse. Overlevende dyr vassa i kadavre. Skyene som blokkerte for sollyset bidro til at det nå ble utviklet en global kompost av den døde biomassen. Soppene har ikke fotosyntese, så de vokste aldeles utmerket selv om det ikke var noe lys tilgjengelig for dem, og det er jo et faktum at muggsoppene, som omgir oss over alt, er en av de to aller viktigste nedbryterne av organisk materiale.

Hvis du har kikka ned i en tank for varmkompostering av matrester skjønner du hva jeg mener, her stortrives muggsoppen! Muggveksten var sannsynligvis eksplosiv! Komposteringen produserte både varme og en ekstrem mengde soppsporer som ble pøst ut i lufta. 

Veldig forenklet er det sånn at vi antar det er omtrent 1,5 million sopparter på Jorda, omtrent 150 av dem er patogene og heldigvis er det bare et titalls arter som vanligvis forårsaker infeksjoner hos pattedyr. Og grunnen til det er at de fleste sopp ikke vokser ved 37 °C.

Derfor får de fleste av oss ikke soppinfeksjoner selv om vi puster inn soppsporer hele tiden. Men de fleste (her står jeg i fare for å få Jørn Hurum på nakken) er enige om at dinosaurene var vekselvarme dyr, så i en dinosaur kan soppene mye lettere etablere seg og invadere vertsdyret.

Og når sola forsvant og temperaturen sank førte det til at dinosaurene, stakkar, hutra og frøys. Akkurat som øglene som oppsøker en varm stein i sola for å få opp kroppstemperaturen til jaktstandard, trakk dinosaurene til de varmeste stedene; nemlig komposten og gigadoser med muggsporer. Og innen relativt kort tid var komposteringen av den siste dinosaur fullført. Og snipp, snapp, snute: så var dinosaurenes tidsalder ute.

En kul teori, ikke sant? Jeg skulle ønske at jeg hadde pønska den ut selv, men det har jeg ikke. Teorien ble presentert på en konferanse i medisinsk mykologi i Paris for noen år siden av Arturo Casadevall (professor i infeksjonsbiologi & immunology ved Albert Einstein College of Medicine, The Bronx, NY), og han skal jeg hilse og si at ikke er noen hvem som helst.

Jeg husket på teorien igjen da jeg leste artikkelen om Chicxulub- asteroiden i Science og den ble ikke mindre aktuell da askeskyene fra Island feide inn over landet og satte dagens mekaniske flyveøgler på bakken.
 

Powered by Labrador CMS