Av Ida Skaar, seksjonsleder ved Veterinærinstituttet

Yngstemann, som snart er 7 år, og jeg har fått en ny felles interesse: iberiaskogsnegl. Utgangspunktet vårt er ulikt, men vi møtes altså likevel i et interessefellesskap som begge finner mye mer enn middels spennende. Han representerer næringslivet og jeg forskningen.

Der vi bor har vi heldigvis et moderat problem med iberiaskogsneglen. Men vi akter å holde problemet nede og går derfor jevnlig på snegleplukketur i hagen og litt utenfor også. Og vi har dessuten utlovet dusør: 1 kr per iberiaskogsnegle. I kveld har han tjent 26 kroner. Og når man sparer til GameBoy med kamera og helst også 3D, så teller hver krone.

Selv er jeg i gang med å starte et nytt forskningsprosjekt som er relatert til dette dyret. Sammen med Bioforsk, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norges veterinærhøgskole, Tine FOU-senteret, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland, Addcon Nordic AS og Statens Veterinärmedicinska Anstalt (SVA) skal Veterinærinstituttet forske på om silofôr som er tilblandet iberiaskogsnegl er trygt å spise for dyra. Enkelte steder i landet, og særlig på vestlandet, gjør nemlig ikke 26 snegler/mål noe særlig inntrykk. Jeg har latt meg fortelle fra folk som har greie på sånt at det er beregnet at det kan være så mye som 300 kg iberiaskogsnegl/mål, noe som tilsvarer en litt skranten potetavling!! Og hvis sneglene drar med seg sykdomsframkallende muggsopp og bakterier fra jorda inn i siloen er dette særdeles dumt.

Fra å ha hatt et rent killerinstinkt i forhold til disse dyra har min interesse nå dreid seg over mot sneglenes økologi (selv om vi altså har topp kompetanse i forskningsprosjektet vårt på dette). Hvor i hagen er det flest av dem, hvor finner vi flest sneglebabyer, finner jeg iberiaskogsnegler, boasnegler og svart skogsnegl samme steder i hagen eller har de forskjellig tilholdssted, hvilke planter ser de ut til å like best og dårligst?

Familiens næringsliv er interessert i akkurat de samme spørsmålene, men utgangspunktet hans er at han ut fra økologien kan tjene sine kroner mer effektivt. Akkurat som tilfellet er i forskningsprosjekter med brukermedvirkning enten det er KMB- (kompetanseprosjekter med brukermedvirkning) eller BIP-prosjekter (brukerinitierte prosjekter). Og når næring og forskning kan møtes i felles interesser kan resultatet bli kjempebra forskning, såvel grunnforskning som mer anvendt. I likhet med de fleste forskningsprosjekter inneholder vårt nye prosjekt (som du kan lese mer om her) begge deler. En PhD-student er ansatt og er ergo i startgropa for sin forskerkarriære.

Neste sommer skal vi til og med drive snegleoppdrett (men ikke i min hage) og samle inn snegler i stor skala for å blande dem med grass og lage fôr av dem. Til det siste må vi kanskje arrangere dugnad. Yngstemann har kompetanse på området og melder seg sikkert til innsats dersom prosjektet har økonomi til det (kanskje det må doneres private midler for å få det til).

Jeg har dessuten noen unge forskervenner som sikkert kan bidra. Og hvis ikke det holder må vi kanskje alliere oss med profesjonelle krefter på området, ekte leiemordere. De innovative unge Leiemorderne vant sølvplassen i den store nasjonale snegledugnadskonkurransen i 2008 og hjemmesiden deres er megakul! Leiemorderne er barn som lar seg leie inn for å plukke og fjerne iberiaskogsnegler i hager i nabolaget. De kaller seg miljø/øko-aktivister og tar en femtilapp per liter snegler. Dette konseptet tiltalte både forskeren og næringslivet, så det er mulig at et nytt lokalt firma er i startgropa. Sånt pleier Forskningsrådet å like!

Nå skal vi altså forske på om silofôr med iberiaskognegl er trygt. En ting er allerede nå helt sikkert: det er i alle fall ikke trygt å være iberiaskogsnegl i hagen vår!