Ida Skaar, Veterinærinstituttet

Det er karnevalstid igjen. Jeg har loftet fullt av kostymer til barn, alt fra blomst til kenguru og ymse stjernekrigere med Darth Vader i spissen. En av Mykoklanens assosierte medlemmer har et bilde av seg selv utkledd som rød fluesopp på døra til kontoret sitt. Jeg har selvsagt promotert soppkostyme i heimen mange ganger, men uten hell. Nå går det mest i kostymer som inkluderer gunnere; agenter og mafia og og sånt. Kanskje killergjærkostyme kan være en idé?

En killergjær er en helt vanlig gjær, f.eks. bakegjær (Saccharomyces cerevisiae), som er blitt invadert og overstyrt av ondsinnede virus slik at den produserer proteiner som tar livet av sine snille slektninger.  Det er den rene befaliusforbannelsen, for de av oss som er inne i Harry Potters verden. Killergjær er et problem i produksjon av øl og vin fordi killergjær tar knekken på de ønskede gjærsoppene som etter stor møye og meget besvær over lang tid er dyrket fram for å gi det perfekte resultatet på produktet. Så kommer killergjæren og sørger for at hele gjæringsprosessen går rett i dass.

Det var Louis Pasteur som først observerte fenomenet med killergjær, men det var først på tidlig 60-tall at forskerne begynte å undersøke mekanismene bak. Det er beskrevet mange slekter og arter som har killervarianter, men det er Saccharomyces cerevisiae som er best beskrevet.
Et isolat av Saccharomyces cerevisiae som ble brukt i ølbrygging viste seg å være infisert av et såkalt L-A-virus som førte til at gjærsoppen produserte og frigjorde virusproteiner som tok knekken på de ønskede gjærcellene. L-A-viruset er et totivirus og består av et genomisk segment og flere satellitter av dobbelttrådede RNA sekvenser (M dsRNA). Det er M dsRNAene som koder for de giftige proteinene. Det finnes flere toksiner med ulike virkninger. Ett av dem ødelegger cellemembranen, et annet slår av gjærsoppens DNA-syntese og fører til apoptose (programert celledød). Selve viruset frigjøres ikke fra verten, men sprer seg ved at gjærcellene formerer seg. Derfor må viruset må sørge for at vertscellen overlever. Viruset bruker gjærens eget kromosomale genom til dette formålet, og programmerer killergjæren til å produsere proteiner (Ski (super killer) og MAK (maintenance of killer) som beskytter killergjæren mot toksinene den produserer.

Det har vært lagt ned mye energi i å finne ut hvordan man kan kontrollere killergjærene, men med varierende hell. Befaliusforbannelsen kan som kjent brukes med både gode og dårlige hensikter, og den mest vellykkede varianten av bekjemping har nettopp vært å bruke befaliusforbannelsen. Ved å sette inn L-A-viruset og M dsRNA, eller et tilsvarende gen, i den ønskede varianten av gjærsopp blir soppene ikke bare immune mot toksinet men kan dessuten ta livet av konkurrerende og uønskede gjærceller. Gjær med licence to kill med andre ord. Denne teknikken har også vært prøvd med tanke på å kunne bedre fôr- og mattrygghet. Forskere har da satt et syntetisk gen som koder for toksin inn i muggsoppen Aspergillus niger og vist at denne stammen hadde positiv effekt på den mikrobielle kvaliteten på maisensilasje og yoghurt. Men her snakker vi altså om GMO, og det er jo som kjent et minefelt.

Men det er når den ultimate solskinnsvarianten av historien om killergjær skal fortelles at Mykoklanen for alvor blir interesserte. For killergjær kan faktisk benyttes for å kurere sykdom hos mennesker, hovedsaklig soppinfeksjoner. Flere forsøk har nemlig vist at antistoffer som etterligner den biologiske aktiviteten til killertoksinene har antifungal effekt. Systemiske soppinfeksjoner er et økende problem hos pasienter med nedsatt immunforsvar, og dersom killergjær kan finte ut sykdomsframkallende gjærsopp som f.eks. kryptokokker er det virkelig kult!

Men til tross for at killergjær, attpåtil med licence to kill, kan høres lovende ut, tror jeg dessverre at mulighetene for å selge dette inn som et kult kostyme bokstavelig talt er mikroskopiske. Det enkleste er nok pistol i år også.

Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Killer_yeast