Ida Skaar, Veterinærinstituttet.

Høsten er mykologenes favoritt. Skogturen får selvsagt en ekstra dimensjon, men for oss som har trygg mat for folk og fe som mantra er kornhøsten alltid spennende. Det vil alltid være litt muggvekst på kornet, men mengden varierer fra år til år. Og i år har vi visstnok den dårligste kornhøsten på 30 år. Forhåpentligvis vil neste kornhøst bli mye bedre, men klimaendringer gir grunn til bekymring. Om klimaet vårt blir varmere, våtere og villere blir miljøet mer muggent. Det er helt sikkert.

Når kornet vokser på åkeren vil det nesten alltid vokse litt muggsopp av en slekt som heter Fusarium på det. Når vi dyrker Fusarium på laben vil koloniene som regel se ut som polkadotter av fuskepels i en nyanse av rosa. De er vakre, men farlige, fordi de kan lage skumle mykotoksiner (soppgifter). Fusarium er altså både skjønnheten og udyret.

På Veterinærinstituttet har vi forsket på Fusarium som årsak til forgiftninger av folk og dyr i mange tiår. Vi har en konstellasjon som vi kaller Trippel M (mykologi, mykotoksiner & mykotoksikologi) som er unik og som vi derfor er ganske stolte av. Så lenge kornet er på åkeren forholder vi oss rolige, men så fort høsten kommer og kornet høstes er Mykoklanen og Trippel M på saken i reneste PST-stil. Vi vil vite hvor mye og hvilke sopper som vokser på årets korn for dermed å kunne vite hvilke mykotoksiner som kan forventes. Her kommer kjemikerne våre inn med sofistikerte analyser av mykotoksinene. Toksikologene har kunnskap om hvilke effekter toksinene har på folk og dyr. Ulike doser gir ulik respons hos ulike dyrearter og kombinasjoner av toksiner gir virkninger som er forskjellige fra hva responsen er for et enkelt toksin. Siden mykotoksiner ble oppdaget som årsak til sykdom først på midten av 50-tallet, er det mye forskning som står igjen før vi er i nærheten av å ha skjønt disse sammenhengene. I tillegg oppdages det stadig nye mykotoksiner…

Det vi i Mykoklanen er spesielt opptatt av nå er at klimaendringer gjør at vi får en ny muggen virkelighet å forholde oss til. Nye arter trekker nordover, kanskje på bekostning av gamle kjenninger, og det dannes mykotoksiner som tidligere ikke kunne produseres under norske forhold. Dette har vært spesielt tydelig for Fusarium. Det er dokumentert en gradvis endring av Fusariumarter som infiserer europeisk korn. I Norge er det for eksempel en økt forekomst av de aggressive Fusarium graminearum-artene som har ført til enorme økonomiske tap på flere kontinenter. En av konsekvensene ar at vi har hatt problemer med å få nok norsk såkorn siden 2008. Og i år står det altså ekstra ille til.

Når det gjelder helseaspektet produserer Fusarium graminearum-artene en hel bøtteballett av mykotoksiner, men de viktigste er deoksynivalenol (DON) og zearalenon. DON kalles også for vomitoksin eller spytoksin på godt norsk. I tillegg til at dyra nekter å spise og kaster opp kan DON hemme immunforsvaret, også hos mennesker. Zearalenon har nesten identisk kjemisk struktur som østrogen, og effekten av zearalenon er derfor at det hermer østrogenets virkning. Kortversjonen er reproduksjonsproblemer.

Med andre ord: dette er ikke saker vi vil ha i maten vår. Mat har dessuten blitt så komplisert med kalorier og riktig fett og lavkarbo og nå også mykotoksiner. Heldigvis er dette ting det følges med på og forskes videre på. Det er derfor all grunn til å fortsette å spise både brødskiva og frokostblandingen i trygg forvissning om at innholdet av mykotoksiner er på akseptable nivåer. Inntil videre i alle fall…