Ida Skaar, Veterinærinstituttet.

Jeg suste så vidt innom Oslo bussterminal i går og der møtte det meg en overraskelse. Som vanlig var det en ørliten kunstutstilling i glassmontrene i ventehallene, men et litt flyktig sideblikk i forbifarten førte til bråstopp. Det var da noe merkelig kjent med formene på de utstilte tekstilobjektene? Dette var makrovarianter av mikrosopp! Tøft. En liten plakat kunne bekrefte det; Hilde Irene Knutsens utstilling hadde tittelen Soppkolleksjon. Tre glassmontre fyllt av Phialophora i fargeskala fra varmgult via grønt, turkis, blått til lilla og indigo. Kult.

Phialophora finner vi over hele verden, men ikke riktig så fargeglade som de som står på Bussterminalen. Når vi dyrker dem på lab’en kan de unge koloniene være hvite, kremfargede eller rosa, men nesten alle ender opp som brune eller svarte, og de hører derfor til sekkeposten svartsopp. Phialophora vokser i alt fra fôr og mer eller mindre råttent plantemateriale til fettholdig mat som smør og margarin, og disse soppene kan dessuten gi sykdom hos både planter, mennesker og dyr. Phialophora verrucosa er den viktigste årsaken til chromoblastomykose (en kronisk soppinfeksjon i hud og underhud) i tropiske og subtropiske områder, spesielt i Japan og Sør-Amerika. De kliniske uttrykkene av svartsoppinfeksjoner (phaeohyphomykoser) kan være mangfoldige og omfatter infeksjoner i hud, øye, hjerte, ledd, skjelett og hjerne og kan i siste instans gi heftige blødninger og systemisk soppinfeksjon. Grøss! I vårt nordvestre hjørne av Europa finner vi den vennligere Phialophora europaea som begrenser repertoiret til infeksjoner i hud og negler. De artene vi finner i mat gjør heldigvis sjelden annen skade enn at de bryter ned næringsstoffene og setter vond smak.

Det er ikke mye skummelt over de flotte phialophoraene som befinner seg i montrene på Bussterminalen for tiden, men de kan altså være et uttrykk for ulver i fåreklær. Det er selvfølgelig mulig at jeg tar feil; kanskje det slett ikke er Phialophora Hilde Irene Knutsen har ment å lage. Men det er jo egentlig ikke så viktig, flott var det uansett!