Av Ida Skaar, Veterinærinstituttet

En av favorittjeansene til datteren min er stonewashed og hullete. De var hullete i utgangspunktet, men nå er det langt mer hull enn stoff, så det er rett før de konverterer til shorts helt av seg selv. Men det som er igjen av stoffet er mykt og godt. Dersom jeg en vakker dag finner ut at nok er nok og at buksene bør arkiveres for godt, vurderer jeg å fortelle henne at noen milliarder muggsopp var med på å produsere buksa hennes. Det vil nok gjøre susen.

Dersom du tror at såkalte stonewashed jeans går gjennom en vaskeprosess som involverer steiner må du nemlig tro om igjen. Det er lenge siden. Nå er det muggsoppen Trichoderma reesei som gjør jobben.

Trichoderma finnes i jord over hele kloden. Disse soppene er noen luringer. De vokser raskt og etablerer seg uten problemer der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Dette skyldes blant annet at de er bevæpnet til tennene med et arsenal av enzymer (men ingen mykotoksiner!) som de bruker både for å skaffe seg mat og bolig og til å finte ut fiender.

Enzymene som Trichoderma produserer kan brukes til så mangt. Ved å dyrke selekterte Trichoderma-isolater i flytende medier kan det produseres enzymer i industriell skala. Trichoderma longibrachiatum produserer for eksempel xylanase,T. harzianum lager kitinase og T. reesei benyttes til produksjon av cellulase og hemicellulase.

Når denimen skal behandles blir stoffet blir lagt opp i digre kar som inneholder Trichoderma reesei. Cellulasene bryter delvis ned bomullsfiberne og gjør stoffet mykere og lager den rette look’en. Det er både billigere og lettere kontrollerbart å bruke Trichoderma enn stein til dette.

En annen nyttig ting med disse soppene er at de ved å vokse i symbiose med planterøtter beskytter dem mot angrep av plantepatogene sopp og bakterier. På den annen side antas Trichodermasopper å kunne forårsake allergi og spesielt T. longibrachiatum regnes som en såkalt emerging pathogen som kan forårsake alvorlige infeksjoner hos immunsupprimerte pasienter. Trichoderma er altså litt Dr Jekyll og Mr Hyde, men heldigvis mest Dr Jekyll.

Og du er sannsynligvis i nærkontakt med Trichoderma hver eneste dag. De finnes nemlig veldig ofte i drikkevannet vårt. Et av områdene vi i Mykoklanen har forsket mye på de siste årene er nettopp muggsopp i vann. Mykoklanens egen Gunda Mugg (også kjent som Gunhild Hageskal) skrev sin doktorgradsavhandling (1) på dette temaet. Hun fant at nivået av muggsopp i drikkevannet vårt generelt er så lavt at vannet er trygt å drikke. Men det er selvsagt utfordringer også på dette området. Vi fant 106 ulike arter av muggsopp i norsk drikkevann og den desidert mest utbredte slekten er Trichoderma (2).

Så neste gang du drikker et glass vann kan sende en vennlig tanke til en ørliten men steintøff kremhvit og grønn venn som du sannsynligvis får på kjøpet i veldig små mengder. 
 

Referanser:

1) Gunhild Hageskal. 2007. Moulds in Norwegian drinking water - Occurrence and distribution of mould species in drinking water distribution systems. Dissertation for the degree of PhD, Norwegian School of Veterinary Science. ISBN 978-82-90550-54-2

2) Gunhild Hageskal, Trude Vrålstad, Ann Kristin Knutsen, Ida Skaar. 2008. Exploring the species diversity of Trichoderma in Norwegian drinking water systems by DNA barcoding. Molecular Ecology Resources, 8: 1178–1188. DOI: 10.1111/j.1755-0998.2008.02280.x