Skrevet av Kim Præbel, Genetikkgruppa, Norges fiskerihøgskole, UiT Norges Arktiske Universitet

Å dra på feltarbeid er for oss et fint avbrekk i en hektisk student -og forskerhverdag. Nok er dagene på feltarbeid enda lengre enn vanlig, men det betyr lite da vi studerer fiskene i deres rette element og samtidig får lov å bruke tid i vakker natur. Jeg mener også at det praktiske arbeidet vi gjør sammen som gruppe gir muligheter for helt andre faglige samtaler og refleksjoner om vår forskning enn vi har i hverdagen. Derfor pusher jeg alle mine studenter, uansett nivå, til å delta på feltarbeid.

For min egen del gir feltarbeidet meg også muligheten til å oppbygge litt hard hud på hendene og oppfriske hukommelsen på hvordan man mekker alt fra stikk til tilhengerkabler, båtmotorer og kaffemaskiner – Darwin har nemlig også selskap av Murphy når vi dra på tur.

Hvordan er sikformene reproduktivt adskilt?

Et av målene for årets feltarbeid er å undersøke mulige mekanismer som ligger til grunn for de genetiske forskjellene mellom sikformene i Finnmark.

Sik tilhører laksefamilien og er utbredt over hele den nordlige halvkule. Den skiller seg fra laks, ørret og røye ved at den har større skjell, har en blank farge uten svarte prikker og mangler tenner i munnen. Vi og andre har vist at sik og røye deler egenskapen å danne nye former/arter i innsjøer som er dype og store nok, noe som enda ikke er vist hos laks og ørret, verken i Norge eller noe annet sted i verden.

Som vi skrev i siste bloggpost, ønsker vi spesielt å undersøke om sikformene gyter på samme plasser eller samme tidspunkter i innsjøene, siden slik adskillelse i gyting kan være årsaken til de genetiske forskjeller vi ser mellom sikformene.

For å løse et slikt spørsmål vil vi normalt fiske direkte på gyteplassene og deretter bruke fenotypiske og genetiske analyser til å bestemme sammensetningen av fangsten. Da er det slik at hvis bare en av sikformene er til stede på gyteplassen gjennom gyteperioden, vil det bety at de andre to sikformene benytter andre gyteplasser.

Fordi innsjøene i Finnmark fryser over i sikens gyteperiode (se forrige blogpost), har verken vi eller de lokale mye viten om akkurat hvor og når sikformene gyter i Finnmark. Derfor tilnærmer vi oss annerledes ved å undersøke om sikformene er på ulike stadier av kjønnsmodning i perioden opp til gytningen. Her forventer vi at dersom de tre sikformene er på samme stadium av kjønnsmodning vil det bety at de gyter på noenlunde samme tidspunktet, men på ulike plasser.

Hvis sikformene derimot er på ulike stadier av kjønnsmodning på samme tidspunktet må det bety at den reproduktive adskillelsen skyldes forskjeller i gytetidspunkt, men at sikformene kan dele gyteplass. Bakgrunnen for denne antagelsen er at vi vet at (vann)temperatur har effekt på de fysiologiske prosessene, der i blant kjønnsmodningen, til alle dyr.

Siden de tre sikformene lever i ulike deler (habitater) av innsjøen og vi vet at den årlige temperatursum (antall grader/døgn summert over et år) er lavere i for eksempel det profundale habitat, er det nærliggende å tro at sikformen som lever dypt blir kjønnsmoden senere enn de andre sikformene.

Garntyper og tilnærming til vitenskapelig fiske

For å sikre at vi får fangst som er representativ for de tre ulike sikformene og som kan sammenlignes med tidligere og fremtidig data mellom innsjøer og forskere, er vi en gruppe av nasjonale og internasjonale forskere som har utviklet en standardisert ”mal” for hvordan vi fisker etter sik. For eksempel bruker vi alle samme type spesiallaget garn som består av åtte paneler a fem meter med maskestørrelser fra 10 mm til 45 mm.  Hvert garn er unikt, siden de åtte panelene sys inn tilfeldig i garnet.

Disse garn settes da i de tre ulike habitater av innsjøen (nær land, litoralt, i de frie vannmasser, pelagialt og i den djupe delen, profundalt), slik at vi sikrer at vi også fisker i de habitater hvor sikformene lever. Garntypen og plasseringen av garnene betyr at vi ”randomiserer” fisket slik at vi får representative prøver som viser størrelses, alders og kjønnsmodningssammensetningen av individer for de tre sikformene uten å skulle fiske opp alle sik i hver innsjø.

Vi noterer også hvor lenge garnene fisker slik at vi kan beregne ”fangst per enhet av innsats” (catch per unit of effort, CPUE). Denne enheten forteller oss om tettheten av fisk i hvert habitat, noe som er nyttig informasjon for å forstå for eksempel hvor langt artsdannelsesprosessen er kommet, effekten av de ulike habitater på sikformenes susses og hvor god næringstilgangen er i de ulike habitater.

Fisket

Det er alltid fint å komme ut på innsjøene, føle luften, luktene og naturen. Vi bruker en relativ liten aluminiumbåt som vi låner av Faggruppe for ferskvannsøkologi (Takk!). Denne båten er fremragende til vårt bruk siden den er lett å sette på vannet uten bruk av båtslipp (ikke mange av dem i Finnmark), den er stabil, kan laste ganske mye, og får oss frem til fiskeplassene relativt fort.

Sikkerheten er for oss viktig, mobildekningen er dårlig, vannet kaldt og det er få eller ingen mennesker til å hjelpe hvis noe går galt og vi må derfor anta at vi må klare oss selv og handler deretter.

Når vi kommer til en ny innsjø har vi faste rutiner på hva vi gjør. Først desinfiserer vi båten og utstyret for å unngå smittespredning. Deretter får vi båten på vannet og sikrer at alt utstyr fungerer som det skal. Så går turen ut på innsjøen og vi seiler rundt og måler dybder inntil vi har funnet egnede plasser til å sette garnene og vi har funnet passende ruter for seilas uten for mange store steiner og grunner.

Da går turen inn igjen for å hente garnene som vi da setter på plassene som er fant og merket på kartplotteren.

Neste morgen går turen ut på innsjøen igjen for å hente fangsten.

Når vi drar opp garnene tas fisken for hvert garn ut og legges i en pose merket med habitat, garnnummer og type. På den måte sikrer vi at vi senere kan koble hver fisk til et gitt habitat og det gir oss mulighet for å beregne CPUE. I de tilfeller hvor vi skal innsamle prøver til RNA analyser har vi også med en stor kjøleboks med en batteridrevet luftpumpe slik vi kan holde fiskene i live inntil vi kommer tilbake til vårt utstyr.

Men det er ikke aktuelt på dette feltarbeidet. Siden lufttemperaturen på denne årstiden er rett rundt 0 oC, trenger vi heller ikke å tenke på å medbringe is for å holde fiskene kalde for å sikre høy DNA kvalitet. Faktisk er det nå så kaldt at våre garn fryser umiddelbart når de kommer opp fra innsjøen. 

Når vi atter er tilbake på land, går turen tilbake til vår base for å ta prøver av fiskene. Dette vil vi skrive mer om i neste bloggpost.