Av Frode Ødegaard

I Norge har vi kartlagt maur i snart 150 år, men stadig finner vi nye arter, og til og med i økende tempo kan det se ut til. Så hva er det som skjer, og hvor mange maurarter har vi egentlig i Norge? Med det siste tilskuddet til maurfaunaen i Norge, huldremauren, Lasius citrinus, har vi nå 59 kjente utendørslevende maurarter hos oss. Dette er en økning på hele 8 arter i løpet av de siste 5 årene.

Det er flere forhold som er med å forklare denne noe påfallende kunnskapsøkningen hos maur. Den viktigste årsaken skyldes nok at maur er en svært vanskelig insektgruppe taksonomisk. Bare i løpet av de siste 30 årene har det blitt gjort en rekke revisjoner og nybeskrivelser av arter som også finnes i Norge. Ved hjelp av nye molekylære og morfometriske metoder, har man nå blitt i stand til å skille ut svært nærstående arter. Likevel gjenstår fortsatt en rekke ubesvarte taksonomiske spørsmål, og helt konkret finnes fortsatt 4-5 varianter av maur i Norge som i framtiden kan vise seg å tilfredsstille definisjonene på å være en god art.

En annen åpenbar årsak til økt kunnskap er selvfølgelig økt kartlegging. Særlig er det verdt å trekke fram den målrettete kartleggingen som er utført gjennom Artsdatabankens Artprosjekt i NINAs satsinger, INVENT-ART og ACUNOR, der til nå 4 nye norske maurarter er påvist. Økt kartlegging og økt interesse for maur har også kommet som resultat av bevisst mediasatsing og nye håndbøker.

Som sosiale insekter, har maur ofte litt spesielle forekomstmønster i naturen. Noen arter er ekstremt vanlige og finnes så og si overalt, mens påfallende mange arter er veldig sjeldne. Dette gjelder ikke minst parasittiske maur, som ofte er uten arbeiderkaste, og er helt avhengige av andre vertsmaurarter. Blant disse finnes mange sjeldne arter som er ekstremt vanskelige å påvise. Det samme gjelder også for maur som danner underjordiske samfunn slik som den nye huldremauren.

Artsmangfoldet av maur øker raskt når vi beveger oss sørover i Europa og mange arter befinner seg således helt i grensen av sitt naturlige utbredelsesområde hos oss. I denne overgangssonen er det ikke noen tydelige geografiske grenser for når en arts utbredelse slutter slik som hos mange andre artsgrupper. Mange maurarter ser derimot ut til å kunne opptre med svært lokale og små forekomster i Skandinavia, langt unna sitt hovedutbredelsesområde i Europa. Dette medfører at et høyt artsantall forekommer i svært lave bestand eller på få lokaliteter. Eksempelvis er nesten 20 av maurartene i Norge kjent fra færre enn fem lokaliteter.

Nå hører vi jo stadig om nye innførte arter og innendørslevende maur som blir oppdaget i Norge. Det er viktig å holde disse separat fra de maurartene som hører hjemme i norsk natur og som spiller en viktig rolle i økosystemene. De fremmede artene er i prinsippet uønsket i Norge og kan utgjøre en risiko for naturen eller være skadedyr for mennesker. Til nå har vi påvist 10 ulike arter av fremmede maur i Norge, men dette artsantallet forventes å stige ganske så raskt i takt med at man analyserer den type materiale. Det kommer stadig inn slike arter med f.eks. importplanter og matvarer.

Så hvor mange maurarter finnes egentlig i Norge? Hvis vi går gjennom listen av maur som finnes i Sverige, og som har en utbredelse som grenser opp til Norge, er det åpenbart at det fortsatt vil bli funnet nye maurarter for Norge. Sannsynligvis har vi 3-4 uoppdagete parasittiske arter og sannsynligvis ett par underjordiske arter. Vi forventer også at noen av de taksonomisk uklare artene vil bli akseptert som gode arter i løpet av de nærmeste årene. Det vil heller ikke forbause meg om det også dukker opp ett par overraskelser av helt uventete arter. Slik sett er det faktisk mulig at det finnes så mye som 70 utendørslevende arter i Norge, og tar jeg ikke helt feil, vil i alle fall art nummer 60 dukke opp i løpet av våren!

Les mer om insekter på http://www.beetlebee.me/

Beetlebee.me tar opp nytt og gammelt nytt, vesentlige og uviktige tema om smått og stort blant spennende småkryp med hovedvekt på biller og bier.